De stille barna på skolen

Abstract

Formålet med studien har vært å belyse erfaringer og refleksjoner om hvordan lærere tilpasser opplæring for stille barn. Gjennom studien er det ønskelig å få en bredere forståelse og kunnskap om temaet for å bli tryggere i egen profesjonsutøvelse som spesialpedagog. Følgende problemstilling ble formulert for denne oppgaven: Hvordan tilpasser samiske lærere opplæring for barn som viser stille atferd?

Studenten har benyttet kvalitativ metode for å besvare oppgavens problemstilling. Metoden gir muligheter for å få dypere forståelse av deltakeres syn på fenomenet tilpasset opplæring og se verden fra deres perspektiv. Samtalene som ble utført med deltakerne har vært avgjørende for å motta utfyllende beskrivelser som kan hjelpe å besvare oppgavens problemstilling på en optimal måte. Av den grunn ble det valgt å anvende semistrukturerte intervjuer, som ga studenten mulighet til å stille spørsmål om temaet det var ønskelig å få en bredere forståelse av. Metoden ville også åpne for nye opplysninger som kan avvike fra studiens intervjuguide. Gjennom et strategisk utvalg ble tre samiske lærere intervjuet, disse er ansatt på to ulike skoler.

Studiets hovedfunn viser at fleksibilitet og relasjoner var en grunnleggende faktor i møte med atferd som kan skape utrygghet og hindre åpen kommunikasjon. Studiets funn viser at deltakerne tilpasser opplæringen, med varierte former for individuell tilrettelegging, med mestring som viktig prinsipp for de stille barnas faglige og sosiale utvikling. Informantene begrunnet verdien med at relasjoner har stor betydning for å oppnå tilpasset opplæring innenfor fellesskapet. Deltakerne redegjorde at klasseledelse og struktur hadde en klar betydning for å oppnå et inkluderende læringsmiljø.