Hvordan påvirkes nevrointensivpasienten av intrahospital transport? En litteraturstudie med systematisk tilnærming

Abstract

Bakgrunn: Nevrointensivpasienten er en sårbar gruppe som er sensitive for intrakranielle og hemodynamiske trykksvingninger. Pasientgruppen må ofte til diagnostiske undersøkelser, både rutinemessig og akutt. Det er lite forskning på hvordan de påvirkes under transport, men det er bevist at intrakranielt trykk stiger og cerebralt perfusjonstrykk reduseres.

Hensikt: Hensikten med masteroppgaven var å se på hvordan nevrointensivpasienten påvirkes av intrahospital transport.

Metode: Vi har gjort en litteraturstudie med systematisk tilnærming. Åtte studier ble inkludert. Alle studiene var observasjonsstudier, både retrospektive og prospektive med hensikt om å undersøke hvordan nevrointensivpasienten påvirkes før, under og etter IHT.

Resultat: De fleste studier indikerer at nevrointensivpasienter påvirkes av intrahospital transport med økt intrakranielt trykk, redusert cerebralt perfusjonstrykk, økt behov for sedasjon, og cerebral hypermetabolisme både under og etter transport. En studie rapporterer at intrakranielt trykk ikke påvirkes signifikant under transport, men denne studien målte kun intrakranielt trykk før og etter transport, ikke under selve transporten. Videre viser funn at vertikal forflytning i heis fører til en stigning i intrakranielt trykk.

Konklusjon: Nevrointensivpasienten påvirkes av IHT med forhøyet ICP og redusert CPP. De står også i fare for å utsettes for uønskede hendelser, men også sekundærskade i form av cerebral hypermetabolisme både under IHT og i tiden etter IHT grunnet langvarig ICP stigning. Behovet for forskning på fagområdet er stort, og det haster med oppdaterte retningslinjer for hvordan transportere denne pasientgruppen forsvarlig.

Nøkkelord: Nevrointensivpasient, Intrahospital transport, intensivsykepleie, pasientsikkerhet

Background: Neurointensive patients constitute a vulnerable group that is sensitive to fluctuations in intracranial and hemodynamic pressures. These patients must often undergo diagnostic imaging, both elective and emergent. There is limited research on how they are affected during transport; however, it has been demonstrated that intracranial pressure increases and cerebral perfusion pressure decreases during such events.

Aim: The purpose of the master's thesis was to look into how the neurointensive care patient is affected by intrahospital transport.

Methods: We have done a literature study with a systematic approach. Eight studies were included. All the studies were observational, both retrospective and prospective, with the aim of examining how neurointensive care patients are affected before, during, and after intra-hospital transport.

Results: Most studies indicate that neurointensive care patients are affected by intra-hospital transport with increased intracranial pressure, reduced cerebral perfusion pressure, increased need for sedation, and cerebral hypermetabolism both during and after transport. One study reports that intracranial pressure is not significantly affected during transport, but this study only measured intracranial pressure before and after transport, not during the transport itself. Furthermore, findings show that vertical movement in elevators leads to an increase in intracranial pressure.

Conclusion: Neurointensive patients are adversely affected by intra-hospital through elevated intracranial pressure and reduced cerebral perfusion pressure. Additionally, they are at risk of secondary damage in the form of cerebral hypermetabolism during and following intra-hospital transport due to prolonged increases in intracranial pressure. Given these critical implications, there is a significant need for further research in this specialized field. Moreover, there is an urgent requirement for updated guidelines to ensure the safe transportation of this patient group.

Key words: Neurointensive care patient, Intrahospital transport, critical care nursing, patient safety.