Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKitzmüller, Gabriele
dc.contributor.authorJohansen, Ingrid
dc.contributor.authorOlsen, Jenny
dc.date.accessioned2024-09-17T12:53:44Z
dc.date.available2024-09-17T12:53:44Z
dc.date.issued2024
dc.description.abstractBakgrunn: Tidligere forskning viser at fysisk aktivitet kan være gunstig for pasienter som lever med metastatisk kreft. Likevel er det behov for mer forskning på temaet, da det er et kritisk gap som må fylles. Pasienter lever nå lenger med sin kreftsykdom, noe som stiller økt krav til kompetanse og ekspertise. For at pasienter med metastatisk kreft skal finne tiltak som kan gi dem bedre livskvalitet og redusert symptombyrde, er det nødvendig at helsepersonell forstår innvirkningen fysisk aktivitet kan ha på dette. Det er utført lite kvalitativ forskning på pasienters erfaringer med fysisk aktivitet. I denne litteraturstudien, gjennom systematisk tilnærming, har vi sammenfattet kvalitative data for å få en dypere innsikt og forståelse av pasienters erfaringer. Hensikt: Denne masteroppgaven er en syntese av forskningslitteratur som undersøker hvordan pasienter med metastatisk kreft i et palliativt behandlingsforløp erfarer å være fysisk aktive. Metode: Dette er en litteraturstudie med systematisk tilnærming basert på Aveyards (2019) metodologiske rammeverk. Det ble gjennomført systematiske søk i databasene MEDLINE og CINAHL, som førte til at åtte studier ble inkludert, og tematisk analyse ble anvendt. Teoretisk rammeverk: Det har blitt anvendt teori om metastatisk kreft, palliasjon, fysisk aktivitet, kreftsykepleierens rolle og selvbestemmelsesteorien (SDT), som teoretisk rammeverk til denne oppgaven. Resultat: Pasienter med metastatisk kreft opplevde flere barrierer knyttet til fysisk aktivitet, inkludert fysiske begrensninger relatert til sykdom og behandling, samt frykt for potensielle skader og manglende kunnskap om trygge treningsmetoder. Ytre faktorer som dårlig vær, liten tilgang på fasiliteter og andre forpliktelser begrenset også aktivitetsnivået. Til tross for dette rapporterte deltakerne positive effekter og utfall av fysisk aktivitet, inkludert forbedret fysisk helse, økt velvære og bedret mental helse. Deltakerne opplevde fysisk aktivitet som et verktøy for å opprettholde kontroll, forbedret behandlingstoleranse og økt total livskvalitet. Profesjonell veiledning og persontilpassede treningsprogrammer ble verdsatt som en strategi for å overvinne barrierer og opprettholde motivasjon. Støtte fra helsepersonell, informasjon og tilgang på fleksible treningsmuligheter fremsto som avgjørende faktorer for deltakernes opprettholdelse av fysisk aktivitet. I tillegg ble betydningen av støtte fra familie, venner og personer i samme situasjon også fremhevet som særlig viktig for å opprettholde kontinuerlig motivasjon for fysisk aktivitet. Konklusjon: Denne litteraturstudien med systematisk tilnærming utforsker erfaringer fra pasienter med metastatisk kreft i palliativ behandling og deres opplevelser med fysisk aktivitet. Resultatene understreker økt bevissthet om behovet for fysisk aktivitet som en del av behandlingsforløpet. Videre, fremhever studien både utfordringer og muligheter knyttet til å fremme aktivitet blant disse pasientene, og belyser behovet for en helhetlig tilnærming til deres individuelle behov og symptomer. Videre viser funnene evidensbaserte fordeler, inkludert redusert fatigue, bedret mental helse og økt livskvalitet. Dette understreker den potensielle viktigheten fysisk aktivitet kan ha for denne pasientgruppen. Ved å integrere fysisk aktivitet som en del av et palliativt behandlingsforløp vil det være mulig å forbedre denne pasientgruppens livskvalitet, og redusere og lette deres symptombyrde. Nøkkelord: metastatisk kreft; palliasjon; fysisk aktivitet; sykepleie; kreftsykepleie; pasienterfaringer; litteraturstudie.
dc.description.abstractBackground: Past research indicates that physical activity holds promise as a beneficial intervention for patients with metastatic cancer. Nevertheless, there exists a critical gap warranting further investigation into this topic. With the prolonged survival of patients contending with metastatic cancer, there arises an imperative for heightened expertise. To enhance the quality of life and reduce symptom burden among this patient population, healthcare professionals must be aware on the impact of physical activity. Regrettably, qualitative research exploring patients´ lived experiences with physical activity remains scarce. In this literature review with a systematic approach, we have synthesized qualitative findings to provide a deeper understanding of patients´ experiences. Aim: This master’s thesis represents a synthesis of research literature investigating how patients with metastatic cancer undergoing palliative treatment trajectories experience physically activity. Method: This is a literature review with a systematic approach following Aveyard’s (2019) methodological framework. Systematic searches were conducted in the MEDLINE and CINAHL databases, resulting in the inclusion of eight relevant studies, with thematic analysis applied. Theoretical framework: This thesis adopts a theoretical framework encompassing metastatic cancer, palliative care, physical activity, the role of the oncology nurse and the principles of self-determination theory (SDT). Result: Patients with metastatic cancer encounter various barriers related to physical activity, including physical limitations related to the disease and treatment, alongside well as fear of potential injury and lack of knowledge about safe exercise methods. External factors such as inclement weather, restricted facility access, and additional obligations also further impeded activity levels. Nevertheless, participants reported positive outcomes of physical activity, including improved physical health, increased well-being, and enhanced mental health. They experienced physical activity as a tool for maintaining control, improving treatment resilience, and increasing overall quality of life. Guidance from professionals and personalized exercise programs were valued as strategies to overcome barriers and sustain motivation. Support from healthcare professionals, information, and access to flexible exercise opportunities were pivotal factors for participants' adherence to physical activity. Additionally, the significance of support from family, friends, and peers in similar circumstances was also highlighted as particularly important for sustaining motivation for engaging in physical activity. Conclusion: This literature review with a systematic approach delves into experiences from patients with metastatic cancer undergoing palliative treatment and their experiences with physical activity. The results indicate increased recognition of the importance for physical activity as part of the treatment trajectory. Moreover, the study highlights both challenges and opportunities associated with promoting activity among this patient population emphasizing the need for a holistic approach to their individual needs and symptoms. Furthermore, the findings demonstrate evidence-based benefits including reduced fatigue, enhanced mental health, and improved quality of life. This underscores the potential significance of physical activity to this patient population. By integrating physical activity into the palliative treatment trajectory, there is potential to improve the quality of life and alleviate the symptom burden for this patient population. Key words: metastatic cancer; palliative care; physical activity; nursing; oncology nursing; patient experiences; literature review.
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34772
dc.identifierno.uit:wiseflow:7092965:59665259
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.titleÅ bryte barrierer: erfaringer med fysisk aktivitet hos pasienter med metastatisk kreft
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel