Bestandsvurdering av kveite (Hippoglossus hippoglossus) i Norsk økonomisk sone (ICES-områder 1-4) i 2024

Abstract

Kveite (Hippoglossus hippoglossus) er en langtlevende flatfiskart med lang fiskerihistorie og høy økonomisk og kulturell verdi i Norge. Arten forekommer over store områder i norske farvann, men hovedtyngden av bestanden antas nå å være i fjorder og kystnære områder langs norskekysten, og anses derfor som en norsk bestand. Bestanden er delt inn i to forvaltningsenheter, sør og nord for 62°N basert på fisket, antatt bestandsutvikling og tilgjengelig data (tidsserier) til bruk i bestandsvurdering. Etter en kollaps i hele utbredelsesområdet på 1970-tallet, har rapporterte landinger nord for 62°N økt, spesielt i perioden etter 1995. Samme økning i rapporterte landinger er ikke observert i området sør for 62°N. Det er antatt at endringer i landinger over tid er en kombinasjon av endring i bestandsstørrelse og fiskeinnsats. For tiden, er fisket bare begrenset av redskapsreguleringer (antall kroker, antall garn og maskevidde i garn), fredningstid for direktefiske samt minstemål og maksmål. Det har vist seg å være vanskelig å begrense innsatsen i fisket da stadig flere fartøy deltar, fartøyene øker bruksmengden (flere garn/kroker) og de bruker mer effektive redskaper (trommelline). For å unngå overfiske er det derfor etter Havforskningsinstituttets vurdering, behov for en forskningsbasert overvåking, modelbasert bestandsvurdering og tilhørende kvoteråd. Mangel på aldersdata (spesielt fra fangst) og andre biologiske parametere begrenser hvilke modeller som kan benyttes. Basert på tilgjengelige data og kunnskap ble det bestemt at en biomassemodell er den beste tilnærmingen for en bestandsvurdering av kveitebestanden på det nåværende tidspunktet. Bestandsmodellen har blitt implementert i modelleringsrammeverket SPiCT, som er en foretrukket biomassemodell i ICES. Etter en omfattende gjennomgang av alle relevante tokt- og fiskeridata som kunne inneholde informasjon om endringer i bestanden, ble SPiCT testet med forskjellige kombinasjoner av bestandsindekser og konfigureringer. Datatilgang, fangstutvikling og antatt bestandsutvikling i området sør for 62°N er så forskjellig fra nord for 62°N at dette området ikke inngår i modelleringen. Rapporten presenterer derfor modellkonfigurasjonen for kveite nord for 62°N, sometter analysene anses å være den best egnete gitt den nåværende data- og kunnskapsstatus. Resultatet viser at bestandsmodellen kan aksepteres og brukes til å lage et råd for totalfangst (TAC) av kveite nord for 62°N. Videre diskuteres ytterlige data- og kunnskapsbehov, særlig angående fritids- og turistfisket.