Globally, Indigenous peoples resist capitalist expansion, while climate change accelerates destruction of our landscapes and lifeworlds. In Saepmie, the Saami homelands, the double burden from climate change and its mitigation measures has been named green colonialism. In this thesis, I study epistemic controversies in Saami reindeer herding landscapes and explore how they are entangled in Nordic-Saami (green) colonialism. Through a decolonial approach, I study (auto)ethnographic fragments and moments of resistance by three Southern Saami reindeer herding communities in Norway: Gåebrien Sïjte, Jillen Njaarke Sïjte and Fovsen Njaarke Sïjte. Their struggles to defend ancestral landscapes and practices take place in and around academia, bureaucracies and courts. Relational accountability to sïjte (community), laahkoe (kin) and maadtoe (origin) guide my research ethics and praxis. While mobilizing solidarity, care and commitment to struggles against colonial injustices and human rights violations, I explore novel and rich research sites and methods. During the period 2018-2024, I participated in, and observed diverse political, bureaucratic, and legal processes, conducted interviews, and analysed diverse written material. Based on the findings, I argue that resistance and colonialism in the Nordic-Saami context all at once constitute continuity, rupture, and renewal. With temporal and spatial variation, dispossessions of Saami reindeer herding landscapes are legitimized by racist and paternalist narratives, as well as asymmetrical power relations in knowledge production and decision-making. Notwithstanding, Southern Saami reindeer herders and knowledge holders continue to challenge knowledge hierarchies, ignoranse, and colonial presumptions of what Saami reindeer herding was, is and ought to be in the future. The decolonial task, in my view, is to accompany them.
Urfolk verden over kjemper mot kapitalistisk ekspansjon, mens klimaendringer forsterker ødeleggelsen av våre landskaper og livsverdener. I Saepmie kalles den doble byrden fra klimaendringer og klimatiltak for grønn kolonialisme. I denne avhandlingen studerer jeg epistemiske kontroverser i det samiske reindriftslandskapet, og hvordan disse er viklet inn i nordisk-samisk (grønn) kolonialisme. Med en avkoloniserende tilnærming, studerer jeg etnografiske fragmenter og momenter av motstand fra tre sørsamiske reinbeitedistrikt i Norge: Gåebrien Sïjte, Jillen Njaarke Sïjte og Fovsen Njaarke Sïjte. Deres kamp om å forsvare historiske landskaper og praksiser finner sted i og rundt akademia, byråkratier og domstoler. Jeg baserer min forskningspraksis og etiske relasjoner på tilhørighet og forpliktelse til sïjte (samfunn), laahkoe (slekt) og maadtoe (herkomst). I mobiliseringen av solidaritet, omsorg og motstand mot kolonial urett og menneskerettighetsbrudd, utforsker jeg nye forskningsmetoder og arenaer. I perioden 2018-2024 deltok jeg i og observerte, ulike politiske, byråkratiske og juridiske prosesser, gjennomførte intervjuer, og analyserte ulike dokumenter og skriftlig materiale. Basert på funnene, argumenterer jeg for at kolonialisme i den nordisk-samiske konteksten, og motstand mot denne, på samme tid utgjør kontinuitet, brudd og fornyelse. Med variasjon i tid og rom, rettferdiggjøres frarøvelse av land med rasistiske og paternalistiske narrativ, samt asymmetriske maktforhold i kunnskapsproduksjon og beslutningsprosesser. Til tross for dette fortsetter sørsamiske reineiere og kunnskapsbærere å utfordre kunnskapshierarkier, ignoranse og koloniale forestillinger om hva samisk reindrift var, er og burde være i fremtiden. Den avkoloniserende innsatsen, etter mitt syn, er å følge dem.
Abpe veartanisnie aalkoealmetjh gæbpoeminie dej dajvide jïh dej jielemem vaarjelidh. Almetjh gaahtsehkesvoetine aalkoealmetji dajvide bårranieh. Seamma aejkien dåeriesmoerh klijma-jorkestimmine lea. Numhtie aalkoealmetji Saepmesne maajsoe löövles sjïdteme: kruana trumhpiestimmie lea joekoen stoere dåeriesmoere. Dennie tjaalegisnie buerkesteminie guktie saalvh almetji dååjrehtsi jïh aerpiemaadtoej gaske sjidtieh. Naa geerve båatsoedajvide vaarjelidh gosse trumhpiestæjjah sijhtieh dej dajvide jaksedh jïh båatsoeburride fïjnehtidh gosse kruana trumhpiestimmien åvteste tjohtjih. Manne goerehtamme guktie jïh man åvteste tsagkesh sjidtieh kruana trumhpiestimmien åvteste jïh guktie golme båatsoe-sïjth gamhpedeminie dej dajvide vaarjelidh: Gåebrien Sïjte, Jillen Njaarke Sïjte jïh Fovsen Njaarke Sïjte. Båatsoeburrieh tjuerieh aarkebiejjien sïebredahkem vuastalidh gosse reereme jïh reakta båatsoeburride stillieh. Geerve aejkie båatsoeburride gosse voejhkelin soptsestidh jïh vuesiehtidh guktie sïebredahke maahta saemien maahtoem guarkedh. Manne sïjhtim daejredh guktie sïebredahke maahta orre vuekieh åadtjodh gosse dovne sïjtem, laahkoem jïh maadtoem åahpeneminie. Jaepieh 2018-2024 manne eadtjohkelaakan gïehtjedim guktie maehtebe (kruana) trumhpiestimmiem tjöödtjestidh jïh almetje-reaktam nænnoestidh. Sïjhtim båatsoem gaarhkehtidh jïh faamoem jïh håhkoem båatsoeburride vedtedh. Manne aaj orre goerehtimmievuekieh jïh goerehtimmiesijjieh ohtsedim. Manne vuaptan sjïdtim gosse ovmessie tjaalegisnie lohkim, maehtebe vuejnedh guktie seamma aamhtsigujmie dejpeli jïh daelie tjabrehteminie. Aalkoealmetjh jïh saemieh Saepmesne tjuerieh iktesth kruana trumhpiestimmien vööste gæmhpodh guktie orre aejkieh båetieh. Mearan gamhpedeminie dellie båatsoeburrieh dej krievvide gieriesvoetine ryöjnesjieh jïh aerpieguedtijh dej soptsesh, maahtoeh jïh dååjrehtsh vadtesinie båetije boelvide vedtieminie. Daelie mov aejkie balkaraejkiem vaedtsedh.