Show simple item record

dc.contributor.advisorBjøru, Anne-Mette
dc.contributor.authorFjellstad-Hagensen, Annika
dc.date.accessioned2024-12-19T05:05:10Z
dc.date.available2024-12-19T05:05:10Z
dc.date.issued2024-11-01en
dc.description.abstractKvinnene i denne studien har fått diagnosen ADHD i voksen alder, noe som betyr at symptomene har blitt vurdert til å være til stede i barndommen. Jeg ønsker derfor med denne studien å oppnå en bredere forståelse for hvordan det kan oppleves å være jente med ADHD i skolen, med de utfordringene som ofte følger med diagnosen. Jeg ønsker også å belyse eventuelle konsekvenser en forsinket diagnose kan føre til. Dette gjøres gjennom tre kvalitative intervju med tre voksne kvinner som har alle har fått diagnosen i voksen alder. Jeg vil bruke relevant litteratur og forskning om diagnosen, og knytte dette opp mot informantenes opplevelser. Valgt problemstilling for masteroppgaven er som følger: «Hvordan beskriver kvinner som har fått diagnosen ADHD i voksen alder egen skolegang, og hva kan skolen lære av dem?». Forskningsspørsmålene i denne studien er: 1. «Hvilke råd har informantene til skolen?» 2. «Hvilke konsekvenser oppgir informantene at sen diagnostisering har gitt? Bakgrunnen for valgte forskningsspørsmål er at jeg for det første ønsket å finne ut om hva informantene med bakgrunn i egne opplevelser mente var viktig at skolen tenker på i møte med elever med ADHD. Jeg ville også undersøke om det å få diagnosen ADHD sent i livet har gitt noen opplevde konsekvenser for informantene. Jeg har valgt en hermeneutisk tilnærming til i denne studien, for å kunne oppnå en dypere mening av informantenes beskrivelser av egne opplevelser. Jeg har en abduktiv tilnærming til det jeg forsker på, som vil si at jeg vil bevege meg mellom teori og empiri, samtidig som jeg fortolker disse. Jeg mener at en hermeneutisk tilnærming vil styrke studien ved at det er informantenes egne beskrivelser og opplevelser jeg ønsker å for å oppnå en forståelse, og dermed en dypere mening. Studiens hovedfunn viser at informantene ikke opplevde å få den tilretteleggingen, forståelsen og støtten som de har trengt i sin skolehverdag, for å oppleve mestring. Skolehverdagen deres har vært preget av misforståelser og opplevelser av å ikke strekke til. De har hatt utfordringer både emosjonelt og relasjonelt, noe som også har fulgt de i voksen alder. Vennerelasjoner kom frem som noe som var veldig viktig for informantene i deres skolehverdag, likevel var det å ha beholde vennerelasjoner og beholde venner vanskelig for to av informantene.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/36049
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPED-3903
dc.subjectADHDen_US
dc.subjectTilpasset opplæringen_US
dc.subjectSkoleen_US
dc.title«Jeg følte meg ikke sett. Bare misforstått hele veien» En kvalitativ studie om voksne kvinners opplevelser knyttet til egen skolegang som udiagnostisert jente med ADHD.en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)