Bakgrunn: Det blir stadig flere eldre personer med demens i vårt samfunn og det er behov for å utvikle strategier for å kunne ivareta dem i årene fremover. Livskvalitet er noe som er viktig for alle, og tiltak for å bedre livskvaliteten til hjemmeboende personer med demens, er viktig å sette på agendaen. Jeg ser behovet for å finne ut hvilke tiltak sykepleiere kan sette i verk for å hjelpe denne ...

Sammendrag Bakgrunn: Ifølge nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonstjenesten, skal helsesykepleier blant annet bidra til å forebygge vold. Helsesykepleier skal gi foreldrene råd, undervisning og veiledning tilpasset foreldrenes kunnskap og behov, for å håndtere utfordrende situasjoner med barnet. Språkbarriere kan utfordre dialogen med fremmedspråklige foreldre. Siden 2018 har samtaleverktøyet ...

Bakgrunn og hensikt: Det er utfordrende å jobbe innenfor demensomsorgen, og helsepersonell etterspør ofte verktøy for å bedre kunne ivareta urolige pasienter som motsier seg hjelp, eller pasienter med en utfordrende adferd. Personalet på mange sykehjem etterspør hjelp og veiledning om hvordan de skal mestre situasjoner som kan være vanskelige å forholde seg til. Miljømessige og psykososiale tiltak ...

Bakgrunn: Hvert år er det omtrent 11 000 personer som legges inn på sykehus på grunn av hjerneslag i Norge. Et av de vanligste følgetilstandene etter et hjerneslag er redusert gangfunksjon, og over 80% av dem som gjennomgår et hjerneslag har nedsatt gangfunksjon i større eller mindre grad. En av intervensjonene som kan bidra til forbedring av gangfunksjon er høyintensiv intervalltrening (HIIT). ...

Bakgrunn: Gangutfordringer rapporteres hos opp mot 85 % av personer med multippel sklerose (MS). Forbedret gangfunksjon er et ofte frekventert behandlingsmål i rehabilitering. Inadekvat fraspark pekes på et som et viktig fokusområde som påvirker gangfunksjon, men i hvilken grad er ikke undersøkt. I rehabiliteringssammenheng er gangfunksjon og -distanse kartlagt med gangtester og ganganalyse utført ...

Bakgrunn: Det forventes at antall personer med hjerneslag vil øke de kommende årene i Norge. Det etterlyses bedre kunnskap og kvalitet i kommunehelsetjenesten for å ivareta personer med nevrologiske sykdommer og som kan ha langvarig behov for oppfølging. Tidligere forskning på rehabilitering etter hjerneslag har i stor grad vært rettet mot det første året etter hjerneslaget. Ny kunnskap om hjernens ...

Bakgrunn: Tidligere var det lite kjent at personer med utviklingshemming kunne utvikle psykiske helseutfordringer. I en årrekke har de vært diagnostisk overskygget der kognitive utfordringer har overskygget symptomer på psykiske lidelser. I dag vet vi at personer med utviklingshemming har høyre forekomst av psykiske helseutfordringer enn befolkningen for øvrig og at de har høyrere risiko for å utvikle ...

Bakgrunn: Kroniske smerte har de siste årene blitt mer utbredt, men kunnskapen om kroniske smerter er fortsatt lav. Sentralnervesystemet (SNS) sees på som viktig i forhold til forståelse av slike smerter. SNS bruker endogen smertemodulering for å redusere eller forsterke smerten et individ opplever. Nyere forskning viser at endogen smertemodulering kan påvirkes av ubevisste mekanismer, men hvordan ...

Bakgrunn: Depresjon er blant de mest prevalente sykdommene i vestlige land. Flere av pasienter med depressive lidelser opplever ikke bedring av tilgjengelige behandlinger, og betegnes som behandlingsresistente. Lave doser intravenøs ketamin har vist å gi rask antidepressiv effekt kort tid etter infusjon, og det publiseres et stigende antall studier om ketamins virkning. Vi gjennomførte et scoping ...

Bakgrunn: Det har vært mange myter og teorier knyttet til kvinners bekkensmerter gjennom historien. Langvarige bekkensmerter er fortsatt beskrevet som vanskelig å forstå i mye forskningslitteratur, og det er uklarhet rundt hvordan det bør behandles. En ny doktoravhandling konkluderer med at psykomotorisk fysioterapi kan være et fullgodt alternativ til tverrfaglig behandling for disse kvinnene. Ingen ...