Kvinners karriereutvikling : har tiltak som karriereutviklingsprogram, mentor og nettverk betydning?

Abstract

Temaet for denne oppgaven er å se nærmere på karriereutviklingen til kvinnelige topp- og mellomledere. Årlig brukes det store summer på tiltak for å fremme kvinners karriereutvikling. Det startes organiserte karriereutviklingsprogram og arbeidsgivere tilrettelegger for en rekke tiltak som skal være med på å få frem flere kvinnelige toppledere. Selv om disse tiltakene har vært i bruk i en årrekke er det fremdeles få kvinnelige toppledere i Norge. Det er gjennomført studier internasjonalt som har sett på hvilke barrierer som hindrer kvinners karriereutvikling, men disse er ikke nødvendigvis direkte overførbare til det norske samfunnet. Fokuset har de siste årene dreid fra å handle om barrierer i samfunnet og organisasjoner som hindrer kvinners karriereutvikling, til å handle om hvilke tiltak som kan iverksettes for å fremme karriereutvikling. For å nå toppstillinger er det avgjørende at kvinnelige ledere får riktig type erfaring på mellomledernivå. Kvinner kan være i lederstillinger i organisasjoner, men ikke sitte i riktig jobb for forfremmelse. Teorien vi har sett på i denne oppgaven viser at karriereutviklingsprogram ikke nødvendigvis har noen betydning for kvinners karriereutvikling. Studier fra tidlig i 2000 viser at mentor og nettverk er avgjørende for kvinners karriereutvikling. Det viser seg at nettverk har særlig stor betydning for rekruttering og for kvinners muligheter til å få nye stillinger på tvers av bransjer. Nyere studier viser at mentoring ikke har like stor innflytelse som tidligere antatt fordi mentor bidrar til personlig utvikling, men ikke nødvendigvis karriereavansement, til det trenger man en sponsor. Vi vil se nærmere på betydningen av karriereutviklingsprogram, mentoring og nettverk for kvinners karriereutvikling. Det er et fremtredende trekk ved forskning på karriereutvikling at man gjerne gjentar undersøkelser med noen års mellomrom for nettopp å kunne måle utviklingen, eller effekten. Et kausalt design ville passet best for å måle effekten av tiltakene vi skal se på, men på grunn av begrensninger i ressurser, tid og omfanget av oppgaven vil det i praksis vanskelig la seg gjøre. Vi velger derfor å bruke et deskriptivt design slik at vi kan sammenligne våre variabler og innhente data gjennom et spørreskjema. Funnene i vår undersøkelse viser at karriereutviklingstiltakene mentor og nettverk har stor betydning for kvinners karriereutvikling, mens karriereutviklingsprogram ikke har det. Den praktiske implikasjonen kan være at man bør bruke mindre ressurser på dette tiltaket og heller støtte opp under de tiltakene som viser seg å ha effekt. Vi ser i vår undersøkelse en tendens til at de kvinnene som har eller har hatt mentor, har blitt rekruttert videre gjennom denne relasjonen. Det kan bety at mentors rolle har endret seg mer i retning til å bli sponsor.