"Man må ha bil hvis man har små barn" : strukturelle fortellinger og valg av transportmiddel

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan ansatte ved Universitetet i Tromsø begrunner sitt valg av transportmiddel til og fra jobben. Bakteppet for oppgaven er at bilen og bilismen i dag har en sentral og selvfølgelig plass i samfunnet i den vestlige verden, og at bilen og moderniteten på mange områder er nært knyttet til hverandre. Bilens mange fordeler har gitt den en viktig posisjon i samfunnet, men det voksende antallet biler har også gitt uheldige konsekvenser, spesielt for miljøet.

Et flertall av oss uttrykker en positiv innstilling til miljøspørsmål, men når det kommer til praktisk rettede miljøtiltak er viljen noe mindre (Berge 1998:40). Det er altså en forskjell mellom holdning og atferd. Derfor er det interessant å undersøke hvordan vi begrunner våre valg av transportmiddel, og hva slags forhold vi har til bilen og bilismen. Begrepet strukturelle fortellinger er brukt som et analytisk virkemiddel for å belyse og forstå begrunnelsene for informantenes valg. De strukturelle fortellingene er en bestemt måte å argumentere på når man begrunner valg og handlinger i hverdagslivet. Fortellingene kan defineres som en slags rasjonalitet som vi kan bruke til å forklare og forsvare vår transportatferd overfor oss selv og andre. Påstanden i de strukturelle fortellinger blir ofte framstilt, i form og innhold, som en allmenngyldig og udiskutabel sannhet, noe som kan unndra valget av transportmiddel kritisk refleksjon (Freudendal-Pedersen 2007:71). Dette kan være uheldig i en sammenheng hvor mange bruker privatbil som transportmetode og det er et ønske om å redusere biltrafikken.