Covid-19-pandemien kom plutselig og overraskende på alle i 2020, og for å begrense sykdom og dødelighet ble Norges befolkning pålagt mange restriksjoner. Det var fra pandemiens start et uttalt mål å begrense konsekvensene for barn og unge i størst mulig grad, men i ettertid ansees ikke det for å ha vært helt vellykket (NOU 2022:5). Dette er en kvantitativ studie basert på rådata fra to tverrsnitts ...

Bakgrunn: Omfanget av psykiske lidelser blant barn og unge er økende. Internaliserte vansker er et av de mest vanligste problemområde i forhold til barns sosiale og emosjonelle utvikling. Vansker som kan være vanskelig å oppdage i tidlig alder, da de kan være små, ikke har manifestet eller har utviklet seg til alvorlige vansker enda. I barnehagen er de stille barna, de som er passive, gjør lite av ...

Denne oppgaven handler om psykisk uhelse i barnehagen. Barn som opplever uhelse i form av mindre alvorlige og/eller tilfeldige plager kan også oppleve at det strekker seg over til mer alvorlige og langvarige symptomer som oppfyller kriteriene for en medisinsk eller psykisk diagnose. Disse plagene oppstår ofte i ung alder og atferd knyttet til dette kan observeres i barnehagen. Problemstillingen ...

I denne kvalitative intervjustudien har hvordan barnehagepedagogen jobber med sosial kompetanse knyttet til atferdsutfordringer hos barn i barnehagen. Samspillsferdigheter er for voksne en selvfølge, men grunnlaget for en persons sosiale kompetanse blir lagt i tidlig alder. De fleste norske barn mellom 1-5 år går i barnehage og må forholde seg til det miljøet på daglig basis. Egne opplevelser ...

I denne studien har jeg undersøkt hva pedagoger gjør i barnehagen for å skape gode relasjoner til barn med problematferd. Forskningsspørsmålene mine har snevret oppgaven inn til pedagogers forståelse av barn med problematferd, hva pedagoger gjør for å skape gode relasjoner og hvilke prioriteringer og tilrettelegginger de gjør for å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Teorien som danner grunnlaget ...

Denne studien hadde to formål. Det første var å videreutvikle en app slik at den kunne brukes av ungdomsskoleelever til å identifisere de vanligste artene i fjæra. Det andre formålet var å undersøke hvordan elever brukte forskjellige apper i identifikasjonsarbeidet. Det ble gjennomført en 60 min undervisningsøkt med 17 elever i 10. årstrinn om arter i fjæra. Økten inkluderte en førtest og spørreskjema, ...

Denne fenomenologiske enkelcasestudien tar for seg naturfagelevers møte med samiske tradisjoner og tradisjonellkunnskap i reindrifta. Jeg fikk følge elever, lærere og reindriftsutøvere gjennom en todagers ekskursjon under høstens reinsamling. Elevene var med for å lære om samisk tradisjon i tilknytning til naturfagundervisning, og fikk blant annet delta i praktiske oppgaver, spise tradisjonell ...

Denne masteroppgaven i begynneropplæring er en kvalitativ flercasestudie som undersøker følgende problemstilling: «Hvordan fasiliterer to matematikklærere en matematisk samtale på førstetrinn?». Denne masteroppgaven har rettet fokus på hvordan to matematikklærere har planlagt og gjennomført en matematisk samtale med sine førsteklasser og hvorfor det er blitt fasilitert slik. Formålet med dette ...

Denne masteroppgaven tematiserer en lærers utvikling av skriveopplæringen på første trinn. Skriving er en av fem grunnleggende ferdigheter, og har derfor stor betydning for videre utdanning og danning. Problemstillingen er: Hvordan utvikler en lærer sitt syn på skrive-opplæring i løpet av et FoU-arbeid om realisering av metoden oppdagende skriving? Jeg og én lærer har gjennomført et forsknings- ...

I denne masteroppgaven har jeg satt fokus på hva som kjennetegner en lærers interaksjoner i matematikk, og hvordan læreren begrunner bruken av disse. Formålet med studien har vært å undersøke hva en lærer sier og gjør for å fremme matematiske samtaler i helklassediskusjoner. Jeg ønsker å få en dypere innsikt i lærerens grep i samtalene, og hvordan læreren selv begrunner bruken av dem. Oppgavens ...