Jakten på Tanaidentiteten : en sosiokulturell studie av det relativt nyetablerte kommunesenteret Tana bru

Abstract

Valg av bosted er viktig og det setter rammer for våre liv. Men det er også viktig i forhold til utvikling av næringsliv og det å rekruttere og beholde arbeidskraft. Det har vært oppgavens formål å forsøke og finne ut hva som kjennetegner stedet og avdekke eventuelle drivkrefter eller motstand i forhold til videre utvikling av stedet. Dette er utført ved å intervjue 14 beboere på Tana bru om forhold som går på stedsbruk, stedsbilder, stedsinteresser, tilhørighet og arenaer for samhandling og møteplass.

Stedets unike identitet kan knyttes til stedets beliggenhet ved Tanaelva og laksefisket der, som et geografisk knutepunkt i Tana og i Øst-Finnmark med nær beliggenhet til grensen til Finland, og til stedsbildene av et relativt lite og kompakt kommunesenter med et bredt vare og tjenestetilbud, i nær tilknytning til natur og til oppfatninger av stedet som et godt oppvekststed. Dette er dominerende stedsbilder. Noen informanter mener at stedet også er flerkulturell, men her er informantene av ulik oppfatning. Forhold knyttet til flerkultur og forholdet mellom kommunesenteret og bygdene utpeker seg som områder med betydelig interesse- og maktkamp. Disse to forholdene kan medføre betydelig motstand mot utvikling av stedet, mens de unike stedsbildene kan gi et ekstra driv i forhold til hvordan stedet bør utvikle seg. Dette er forhold som kommunen kan dra nytte av i forhold til videreutvikling av kommunesenteret.

Kommunesenteret Tana bru kan forstås ut i fra ideen om modernitet. Kommunen har vært igjennom en relativt stor transformasjonsprosess fra en kommune dominert av bygde- og primærnæringer og til å bli et mer moderne samfunn. Kommunesenteret kan forstås som en materialisering av denne transformasjonen.