This article investigates norms of parenting in the context of the Norwegian child welfare service (CWS). Research from both international and Norwegian contexts shows that current parenting ideals are built on middle-class values that are often taken for granted. However, there is limited knowledge about the interaction between the CWS and middle-class families. Through narrative positioning analysis, ...

Mitt i Uppsala finns ett oansenligt, lågt hus som har stått på sin plats i hela 370 år: Genom 370 heta somrar och bitande kalla vintrar, vårstormar och höststormar, skyfall och stadsbränder, medan hus runt omkring kommit och gått, och stadens centrum sakta omvandlats till det vi har i dag, 2021. Johannes Schefferus (1621–1679) ”stenhus”, eller hans biblioteks- och museibyggnad, som vi talar om, är ...

This chapter explores the questions of how and why certain behaviours are perceived as an expression of a disability – and not, for example, as an mic expression – and what role art can play when it comes to constructing and (re) framing disability as a phenomenon. The chapter is based on three field studies conducted at the NewYoungArt [NyUngKunst] festival in Northern Norway during the period ...

Despite an increased focus on the professionalisation of welfare leadership, leadership challenges in the healthcare sector and child welfare services are an unexplored area. This chapter deals with welfare leadership, and attention is directed at the nature of these challenges and how paradox theory can be used to describe and explain them. This chapter shows that the framework and conditions of ...

This chapter on the challenges of interdisciplinary co-operation between Municipal Health/Social Care and Child Protection respectively is based on the directives of public authorities that interactions often challenge interdisciplinary co-operation. The research studies on which we based the discussion indicate that there are several challenges associated with this form of co-operation. The discussion ...

I dette kapittelet undersøkes hvordan NAV-kontorets samarbeid med andre aktører reguleres i lovgivningen, og hvordan NAV-ansatte erfarer og vurderer sitt samarbeid, samarbeidsbehov og hva som eventuelt påvirker slikt samarbeid. Lovgivningen fremstår som relativt vag og disharmonisk angående samarbeidsplikten for NAVs statlige og kommunale del. Informantene belyser hvordan samarbeid med arbeidsmarkedet ...

I kapitlet oppsummerer vi antologiens bidrag og argumenterer for at utviklingen i arbeidslivet vil skape utfordringer som vil kreve kontinuerlig fagutvikling på arbeidsinkluderingsfeltet. Inkluderingskompetanse må bli utviklet ved at NAV og arbeidsplassene i større grad samarbeider om arbeidsinkludering. NAVs samfunnsmandat for å fremme overgang til arbeid krever adekvat handlingsrom og kompetanse ...

Siden NAV ble opprettet i 2007, har organisasjonen og tiltaksapparatet vært i kontinuerlig endring. I 2017 fordelte Arbeids- og velferdsdirektoratet midler for å ansette jobbspesialister som tilbyr arbeidsrettet oppfølging for arbeidssøkere med såkalt situasjonsbestemt eller spesielt tilpasset innsats. Tiltaket har tittelen Utvidet oppfølging og førte til at egne jobbspesialistteam ble etablert i ...

Hvordan kan populærkultur fungere som brekkstang for å diskutere stereotypier og fordommer knyttet til religion, rase og kjønn? I dette kapittelet analyserer jeg Beyoncés musikkvideo Formation fra 2016 for å se på hvordan fremstillinger av religion utfordrer tradisjonelle religionsmodeller og -definisjoner. Med fokus på fire utvalgte scener undersøkes fordommer som lenge har vært knyttet til afrikansk ...

Sikring av den enkelte brukers rettigheter og bistandsbehov fordrer at veilederne i NAV har et visst handlingsrom til individuelle vurderinger. I dette kapittelet undersøker vi hvordan formelle organisatoriske forhold kan begrense eller øke dette handlingsrommet. Det empiriske grunnlaget er en spørreundersøkelse fra NAV-kontorene i Troms og Finnmark. Resultatene viser at de ansatte er motiverte, ...