Natur og mennesker i det pitesamiske området

Abstract

Problemstillingene i oppgaven er: -Hvilke tap medførte fornorskningen for pitesamene? -Hvordan har fornorskningen påvirket pitesamisk identitet og selvforståelse? -Hvordan kommer pitesamisk selvforståelse til utrykk i dag?

Jeg har forsøkt å besvare problemstillingen med utgangspunkt i feltarbeid som inkluderer dybdeintervju av fire personer i pitesamisk område. Jeg har valgt kvalitativ forskningsdesign ut fra ønsket om å fokusere på informantenes erfaringer og opplevelser av mening. Jeg har valgt å presentere datamaterialet som fortellinger.

Jeg har valgt å analysere mine funn i forhold til teorier som vektlegger relasjonenes betydning for selvutvikling. Jeg har først og fremst tatt utgangspunkt i teoriene til Donald W. Winnicott og Daniel N. Stern.

Fornorskningen innebar en nedvurdering av samisk språk og kultur og det samiske var forbundet med mindreverdighet og skam. Både i lokalsamfunnet og på skolen ble samiskheten skjult og fornektet. Manglende ytre anerkjennelse, medførte at mange avviste det samiske i seg selv og hos andre. Det samiske ble marginalisert og privatisert. Både naboer og slektninger begynte etter hver å identifiseres seg med norske verdier og idealer. Samene i pitesamisk område ble omgitt av ”tapte ansikter”.

Informantene forteller om et forhold til naturen der naturen er en integrert del av deres liv. Samisk naturforståelse åpner for en nærhet til naturen der mennesket og naturen er på likefot. Samisk kulturtradisjonen åpner rom for bekreftelse og anerkjennelse av samisk identitet i pitesamisk område. Gjennom sitt nære forhold til naturen opplever informantene å knytte bånd til samisk fortid og samisk identitet.