"Hvilken sammenheng er det mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og avkodingsvansker i lesing, og hvilke betingelser synes eventuelt å fremme eller hemme denne utviklingen?"

Abstract

Gode leseferdigheter er grunnlaget for å tilegne seg kunnskaper i alle fag, og nødvendig for å lykkes i de fleste situasjoner. Ut i fra større internasjonale studier vet man i dag at det er en sammenheng mellom utvikling av talespråklige ferdigheter i førskolealder og senere skriftspråklige ferdigheter. Man har også kunnskap om ulike betingelser som kan påvirke utviklingen av disse ferdighetene. Med tanke på forebygging vil det være av stor betydning at disse problemene oppdages tidlig. Dette stiller krav til at PP-tjenesten kan bistå barnehage og skole i arbeidet med kompetanseutvikling slik at de blir i stand til å identifisere vanskene og tidlig igangsette nødvendige tiltak. Dette har vært utgangspunktet for dette mastergradsprosjektet, og ledet til følgende problemstilling: ”Hvilken sammenheng er det mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og senere avkodingsferdigheter i lesing, og hvilke ytre betingelser synes eventuelt å fremme eller hemme denne utviklingen?”. Problemstillingen belyses ved hjelp av aktuell forskning og teori på fagfeltet, og gjennom en empirisk undersøkelse. Undersøkelsen baserer seg på en ikke-eksperimentell longitudinell casestudie med et retrospektivt perspektiv. Utvalget består av tre barn fra grunnskolen med skriftspråklige vansker. Instrumenter for innsamling av data var arkivmateriale fra førskolealder, kartlegging av leseferdighet og foreldreintervju. Materialet blir analysert ut i fra kategorier som i teori på fagfeltet utpekte seg som sentrale for analysen. Det synes å være et stort forklaringsbidrag mellom den språklige forståelsen i førskolealder og senere leseforståelse, og mellom fonologisk bevissthet i førskolealder og avkodingsferdigheter i lesing. Hva som synes å hemme eller fremme de overnevnte ferdighetene ble analysert ut i fra kategorier relatert til genetisk arv, sosioøkonomisk bakgrunn, motivasjon og interesse. Caseresultatene ble sammenlignet med funn fra internasjonal forskning. Selv om det var noen ulikheter casene i mellom, viste hovedfunnene i undersøkelsen at caseelevenes språklige forståelse, og senere leseforståelse var aldersadekvate. Videre viste funnene at det var en sammenheng mellom deres svake fonologiske bevissthet i førskolealder og senere avkodingsvansker i lesing. Med andre ord det var elevenes avkodingsferdigheter og ikke deres språkforståelse som forklarte deres lesevansker. Tolking av datagrunnlaget tyder på at elevene er genetisk disponert for dysleksi, og at dette i kombinasjon med ytre påvirkninger, kan ha bidratt til å forsterke deres avkodingsvansker. I tillegg kan lav motivasjon og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet ha bidratt til å forsterke den ene elevens lesevansker ytterligere. Funnene er tråd med funn fra større internasjonale undersøkelser på området.

Nøkkelord: Språkforståelse, leseforståelse, fonologisk bevissthet, avkodingsferdighet