Norge har forpliktet seg til Parisavtalen og FNs 17 bærekraftsmål. Dette inkluderer blant annet en forpliktelse til at landet skal klimatilpasses og blant Norges nasjonale miljømål finner en et politisk mål som stadfester dette. I forbindelse med miljødirektoratets presentasjon av Norges miljømål hevdes det at dersom samfunnet mislykkes i å tilpasses klimaendringene kan sårbarheten for endringene ...

Det siste tiåret har Norges samfunn vært rammet av to store katastrofer som har blitt håndtert på ulike måter, 22. Juli 2011 og Gjerdrum 2020. Førstnevnte ble kritisert for dårlig risikoerkjennelse og ansvarsfraskrivelse som resulterte i en defensiv krisehåndtering. På den andre siden ble risikoerkjennelse ansett som en suksessfaktor som førte til en offensiv krisehåndtering ved Gjerdrum 2020. Denne ...

Denne masteroppgaven undersøker hva som skaper og påvirker sikkerhetskulturen i Kystverket og hvilke tiltak som kan føre til forbedringer av sikkerhetskulturen. Interessen for sikkerhetskultur skjøt fart i løpet av 1980-tallet, og kan sees på som deler av den «kulturelle vendingen» som skjedde innenfor organisasjonsforskningsfeltet på denne tiden (Kongsvik, 2013, s. 110). For å forstå sikkerhetskultur ...

Snøskredulykker rammer samfunnet flere ganger årlig. Overlevelsestiden forbundet med å bli fullstendig begravet i snøskred er svært kort. Redningsoperasjoner i miljøer der disse ulykkene skjer innebærer ofte betraktelige usikkerhets- og risikomomenter for det betydelige antallet redningsmannskap som rykker ut på slike hendelser. Som en konsekvens av disse faktorene, kreves det veloverveide beslutninger ...

Organisatorisk resiliens er et fagområde med stor akademisk interesse, dog er det fortsatt stor usikkerhet og lite konsensus om hva resiliens er og hvordan det er sammensatt. Det mangler empirisk forskning og et felles analytisk rammeverk til hvordan organisasjoner kan utvikle resiliens. Denne oppgaven er mitt bidrag til fagfeltet, hvor jeg går i dybden på hvordan utvalgte kommuner kan bygge en ...

Koordinering mellom nødetater er noe som har vært på agenda i en årrekke. Allerede i 1953 presiserte Redningsutvalget at koordineringen mellom nødetatene ikke var tilfredsstillende, og behovet for et samvirkeprinsipp begynte å melde seg. De siste to tiår er det flere store hendelser, der evalueringene peker på at koordineringen mellom nødetater ikke er tilfredsstillende. Den overordnete problemstillingen ...

Som den alvorligste krisen Norge har opplevd siden andre verdenskrig, har koronakrisen belyst hvor sårbare organisasjoner er for nye og uforutsette trusler. Politiet har, i likhet med andre organisasjoner, opplevd hvordan pandemien har utfordret kapasiteten i organisasjonen og truet funksjoner i den daglige driften. Dette har fordret evnen til å tenke nytt og omstille seg for å imøtekomme hyppige ...

Endinger i verdensstrukturen har bidratt til utvikling av den tradisjonelle sikkerhetsrealiteten, mot mer komplekse og sammensatte systemer. Disse kompleksiteter har ført til dannelsen av nye risikoer og handlingsmønstre i håndteringen av radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne studien handler om utfordringer som er tilfellet på ulike nivåer av det etablerte forebyggingssystemet. Oppgaven ser ...

Under covid-19 pandemien har det vært et ekstremt behov for å sørge for at riktig informasjon når ut til befolkningen for å redusere spredning av viruset. I usikre tider søker og konsumerer mennesker informasjon i langt større grad enn hva som er vanlig i en normaltilstand. World Health Organization har påpekt at vi ikke bare er under en pandemi, men også en «infodemi», hvorav det innebærer en ...

Med et stadig økende risikobilde ser man også at usikkerheten vokser seg større i kriser som oppstår. Usikkerhet setter dermed en føring for hvordan krisehåndteringen gjennomføres. Usikkerhet kan i verste fall føre til tap av menneskeliv om den ikke håndteres riktig. Det er derfor viktig at kriseledelsen og ansvarlige beredskapsaktører har nødvendig forståelse og kompetanse for å håndtere og takle ...