dc.contributor.advisor | Skrøvset, Siw | |
dc.contributor.author | Folkvord, Kåre Andreas | |
dc.date.accessioned | 2013-12-12T08:12:41Z | |
dc.date.available | 2013-12-12T08:12:41Z | |
dc.date.issued | 2013-11-12 | |
dc.description.abstract | Hva tenker rektorer om videreføringen av utviklingsprosjekter når det eksterne fokuset er avsluttet? Hvordan lærer skolen videre når støttehjulene er skrudd av? Skolens hverdag kan framstå som sammensatt og kompleks. Med bakgrunn som rektor i skolen er kravet til utvikling og endring stort.
«Change in education is easy to propose, hard to implement, and extraordinarily difficult to sustain” (Hargreaves, Fink 2006, s. 1). Mange rektorer og skoler opplever at utviklingsarbeid er hardt og krevende arbeid som tar lang tid.
Krav til elevenes psykososiale miljø jf. § 9a i opplæringsloven har resultert i at mange skoler har startet aksjoner knyttet til implementering av Respektprogrammet i regi av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitet i Stavanger. Etter en definert implementeringsperiode på to år driver skolene den videre utviklingen selv. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra videreføringen av Respektprogrammet har jeg stilt spørsmålet om hvordan det har gått med andre skoler i egen kommune i denne delen av utviklingsprosessen. Hva har de gjort? Hva har de lært og hva tenker de er lurt å gjøre framover? Framstår skolene som lærende i denne fasen av en utviklingsprosess?
For å få svar på dette har jeg intervjuet fire rektorer i egen kommune ved skoler som har avsluttet implementeringen av Respektprogrammet. Alle rektorer har deltatt i hele utviklingsprosessen ved egen skole. De er alle representanter for skoler som er inne i sin videreføring av Respektprogrammet. Gjennom et semistrukturert livsverdenintervju har jeg fått innblikk i rektorenes livsverden og hvordan de tenker i den pågående videreføringsfase av Respektprogrammet.
Funn viser at rektorene gir tilbakemeldinger på at egen rolle og holdning til Respektprogrammet har stor betydning for videreføringen. Erfaringer som gjøres i initieringsfasen og implementeringsfasen har betydning for hvordan programmet videreføres. Funn i prosjektet tyder også på at rektors verdsettende ledelse og fokus på verdier og relasjoner har stor betydning for videreføringen av Respektprogrammet. Med utgangspunkt i utvalget av respondenter kan det ikke konkluderes med at skolene framstår som lærende organisasjoner, men flere skoler viser tydelig spor av læring i videreføringsfasen. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/5602 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_5315 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PFF-6900 | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 | en |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280 | en |
dc.subject | aksjonslæring | en |
dc.subject | respektprogrammet | en |
dc.subject | endring | en |
dc.subject | utviklingsprosesser | en |
dc.subject | videreføring | en |
dc.subject | videreføringsprosessen | en |
dc.subject | lærende organisasjoner | en |
dc.subject | ledelse | en |
dc.title | Læring uten støttehjul | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |