Kollegaveiledning og profesjonalitet

Abstract

Oppgaven har hatt som mål å undersøke hvilken påvirkning kollegaveiledning, som et strukturert refleksjonsverktøy, har hatt når det gjelder kompetanseutvikling og oppøving av profesjonaliteten på skolen, både for den enkelte profesjonsutøver og for skolen som organisasjon.

Resultatene viser først og fremst at lærerne er positive til kollegaveiledning generelt, og at de ser på det som et nyttig redskap både individuelt og kollektivt. Det går frem av resultatene at kollegaveiledningen har økt profesjonaliteten ved skolen, men at graden av denne økningen er usikker og at det samtidig knyttes usikkerhet til hvor stor påvirkning andre forhold ved skolen har bidratt til ved denne økningen. Profesjonaliteten kan først og fremst knyttes opp mot en bedre innsikt og felles forståelse når det gjelder praksisteori, samt en økt bruk og bevissthet om refleksjon.

Det presiseres også at kollegaveiledning må benyttes ofte for ikke å miste sin hensikt, og for å ivareta en utvikling og kontinuitet. Kollegaveiledning fremstår for respondentene som noe av det viktigste fellestiden på skolen kan benyttes til og rangeres høyt.

Respondentene stadfester at det er liten eller ingen bruk av relevant forskning og teori i forbindelse med kollegaveiledningen. Dette kan betraktes som den fremste innvendingen mot kollegaveiledning slik den er organisert i dag.

Det er mye som tyder på at kollegaveiledning kan ses på som en representant for å bidra til å utvikle felles mål, praksis og verdier, noe som kjennetegner gode skolekulturer.