Afasirehabilitering i Troms og Finnmark. En kvantitativ undersøkelse av tilbudet om språklig rehabilitering personer med afasi får i hjemkommunen.

Abstract

BAKGRUNN OG FORMÅL: Årlig får 15 000 mennesker hjerneslag i Norge og over 1/4 av disse får afasi (Helsedirektoratet, 2010). Det er flest eldre mennesker som rammes men også yngre. Antallet hjerneslag vil antagelig øke de neste årene fordi det blir flere eldre i befolkningen og fordi livsstilssykdommer også er økende. Dette vil gjøre at behovet for språklig rehabilitering øker og det får konsekvenser for det tilbudet kommunene skal gi. Formålet med prosjektet mitt er å synliggjøre tilbudet om afasirehabilitering i Troms og Finnmark, og se om det er forskjell på anbefalt afasirehabilitering og det tilbudet som gis. PROBLEMSTILLINGEN er: «Hvilke tilbud om språklig rehabilitering får personer med afasi i Troms og Finnmark?» METODE: Jeg valgte en kvantitativ metode fordi jeg ønsket å få informasjon fra et representativt utvalg. Til datainnsamlingen brukte jeg spørreskjema som ble sendt til ledere i kommunene og til logopeder. Utvalget består av alle kommunene i Troms og Finnmark og av privatpraktiserende- og kommunalt ansatte logopeder. RESULTATER: Funnene viser at tilbudet om språklig rehabilitering i kommunene varierer både når det gjelder organisering og innhold. Det er både kommunale og private løsninger. Intensiv språktrening brukes i mindre grad enn det afasiforskning og nasjonale retningslinjer anbefaler. Tilbudet om afasigrupper varierer og i mange kommuner er det ikke afasigrupper.