Undersjøiske skred i Balsfjorden, Nord-Norge: egenskaper og sammensetning

Abstract

Batymetridata, høyoppløselige seismisk data samt en sedimentkjerne fra indre Balsfjorden, Troms, nord-Norge, har blitt analysert for å undersøke sedimentasjonsprosesser i løpet av Holocen, med spesiell fokus på undersjøiske rasavsetninger. Hovedvekt av denne oppgaven ligger på analyse av den 8,67 m lange sedimentkjernen JM11-001-PC. Dette inkluderte beskrivelse av sedimentoverflate og røntgen bilder, måling av fysiske egenskaper (våt-bulk tetthet, P-bølge hastighet, magnetisk susceptibilitet), kjemiske sammensetning (røntgenfluorescensskanning) og kornfordeling. Basert på resultater av utført multi-proksi analyse, har sedimenter i kjernen blitt inndelt i 5 litologiske enheter og 6 sub-enheter. Disse representerer marin avsetninger og suspensjonutfelling, avbrutt av turbiditter. Tydelige endringer i røntgenfluorescens (XRF) data, det vil si skarpe økninger i Ti/Rb, K/Rb, Si/Al, Fe/Rb og Ca/Fe skiller turbidittavsetninger fra andre sedimenter. Resultater ble sammenlignet med tidligere seismostratigrafiske studier (Hansen, 1998) og analyser av sedimentkjerner (Forwick, 2001; Forwick & Vorren, 2002). Sistnevnte studie inneholdte blant annet analyser av kjerne JM98-1014-PC, som ble tatt i umiddelbar nærhet av kjerne JM11-001-PC. Denne kjernen inneholdt tre forholdvis store rasavsetninger (debrisstrøm, turbiditter) av tidlig Holocen alder (ca. 9400 – 8825 14 C år før nåtid).

Sammenligning av de to kjernene viser en rekke likhetstrekk, men også betydelige forskjeller. Alle tre av de forholdvis store rasavsetningene forekom i begge kjernene. Det ble i midlertidig identifisert ytterligere to turbiditter i kjerne JM11-001-PC som ble avsatt rundt 9400 14C år før nåtid. Morfologiske analyser av batymetri-data viser blant annet bratte rygger som stammer langs fjordvegger, som er tolket til å være berggrunnsrygger. Asymmetriske lober og multi-komplekser av alluvial debris forekommer i områder med forholdvis høy sedimenttilførsel, for eksempel, foran elvemunninger. Disse tyder på nokså resent rasaktivitet. Elliptiske og runde kopparr indikerer lokal væskestrømning i fjorden. Observasjonene gjort i dette studiet viser at det kan forekomme betydelige variasjoner i sammensetningen av undersjøiske skred i fjorder.