Transkripsjonsfaktorer som markør for modning av B-celler i Atlantisk laks (Salmo salar L.). Effekt av TLR-ligander på uttrykk av Pax5 in vitro og in vivo

Abstract

Virussykdommer er en av de største utfordringene innenfor oppdrett av Atlantisk laks (Salmo salar L.) og regnbueørret (Oncorhychus mykiss L.) i Norge i dag, og forårsaker store økonomiske og fiskevelferdsmessige problemer. De senere år har spesielt subtypene SAV3 og SAV2 av virussykdommen PD spredt seg til stadig ny deler av landet, hvor den forårsaker dødelighet både på settefiskanlegg og matfiskanlegg. Det er utviklet gode vaksiner mot de bakterielle sykdommen, men fremdeles er ikke gode vaksiner mot virussykdommene utviklet. Laks innehar i likhet med andre vertebrater et medfødt uspesifikt forsvar mot patogener som virus i tillegg til et spesifikt adaptivt immunforsvar som består av det cellulære og humorale gren. Hos teleoster består det humorale immunforsvaret av B lymfocytter som etter eksponering for antigen differensieres til plasmaceller og initierer utskillelse av IgM (antistoff) og fullstendig karakterisert hos mennesker. Imidlertid er de humorale adaptive immunresponsene hos teleoster generelt, laks og laks spesielt, utilstrekkelig karakterisert hos laks. En viktig årsak til dette er at få markører forbundet med modning og differensiering av B-celler er påvist hos laks, og at de i varierende grad lar seg påvise. Funksjon til transkripsjonsfaktorene Pax5, XbpI og Blimp-1 er imidlertid alle påvist og beskrevet i vertebrater. Det er også kjent fra regnbueørret at Pax5 uttrykkes i utviklende B-celle linjer men ikke i plasmaceller, men dette er ikke beskrevet hos laks . I denne oppgaven ble derfor antistoffer mot de nevnte transkripsjonsfaktorene benyttet ved Western blot, noe som førte til deteksjonen av et protein forenelig med Pax5 full-lengde i leukocytter fra laks. B-celler og plasmaceller fra lakseleukocytter ble derfor forsøkt adskilt ved hjelp av ulike perkoll-gradienter, og undersøkt med henhold på morfologi og Pax5 uttrykk. Leukocyttpopulasjoner ble dessuten stimulert in vitro med CpG ODN, og endringer av mIgM ble detektert ved RT-qPCR. Sekretorisk IgM og Pax5 ble detektert ved Western blot som indikator på at CpG har klart å initiert differensiering av B-celler. Pax5 ble også benyttet som markør på differensiering av B-celler etter in vivo immunisering av laks med SAV Ag, CpG og Poly I:C (C/P) og en kombinasjon av disse. Pax5 uttrykket alene var ikke tilstrekkelig for å kunne avgjøre om en adaptiv immunrespons var initiert, men økning av sekretorisk IgM indikerte en antigenrespons som følge av CpG stimulering, og at CpG dermed har en potensiell betydning som komponent i fremtidige vaksiner mot virussykdommer hos laks.