Etnisitet og identitet hos samisk ungdom i Finnmark. Forståelse og forvaltning

Abstract

Denne oppgaven handler om forståelse og forvaltning av etnisitet og identitet hos samisk ungdom i Finnmark. Det ble benyttet en metodetriangulering der både kvalitative og kvantitative metoder sørger for å sikre valid empiri. I den kvalitative delen av oppgaven forteller 12 ungdommer sine historier, opplevelser og tolkninger av disse. Gjennom disse narrativene forsøkes det å forstå blant annet prosesser knyttet til utvikling og forvaltning av identitet. I den kvantitative delen av avhandlingen har totalt 34 ungdommer deltatt. Det ble foretatt en metodepreferanse der hermeneutiske metoder, den hermeneutiske sirkelen, og narrativer bidrar til å bygge en forståelsesramme for empirien. Den teoretiske rammen i avhandlingen hviler på Chicagoskolen med George Herbert Mead (1863-1931) i spissen. Symbolsk interaksjonisme, diskurs, sosiale konstruksjoner og rekonstruksjoner av mening blir da viktige momenter i teori anvendelse. Både Meads og Barths [Fredrik Barths (født 1929)] teorier om identitet og etnisitet ble anvendt.

Forståelse av etnisitet og identitet hos samisk ungdom er ofte en konstruksjon som er tilpasset til samhandlingens mål. En og samme person kan både undereksponere og overeksponere sitt etniske opphav alt etter den situasjonen han/hun befinner seg i og den posisjonen vedkommende har inntatt. En slik tilpassning kan forstås av andre både som opportunistisk eller som et postmodernistisk trekk ved individets handlingskompetanse.

Ungdom med empowerment (legitim makt) i form av egen intellektuell kapital, og nettverksmessige ressurser vil være i stand til å utøve denne handlingskompetansen i sin egen favør. De sitter med definisjonsmakten over sine omgivelser og er med på å forme det. Andre som ikke har tilgang til slike ressurser ikke vil tilskrive seg selv mer samiskhet enn det de har sosiokulturell empowerment til å håndtere.