«Språk i bruk er språk i vekst.» En kvalitativ intervjuundersøkelse om logopeders arbeid med barnehagebarn med spesifikke språkvansker

Abstract

Sammendrag Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utvikle kunnskap og økt forståelse av hva man som logoped bør vektlegge i arbeidet med utredning og utarbeiding av tiltak ift. spesifikke språkvansker hos barnehagebarn. Slik kunnskap kan bidra til økt trygghet og støtte spesielt for nyutdannede logopeder når de skal starte sitt arbeid med barn med spesifikke språkvansker. Kjennskap til hva som er vanligste henvisningsgrunn fra barnehage til logoped kan øke bevisstheten rundt forskjellen mellom ekspressive og impressive språkvansker, og hva ulike faggrupper opplever som mest problematisk.

Problemstilling: Problemstillingen er formulert slik: «Hva er vanligste henvisningsgrunn til logoped fra barnehagen, og hva legger logopeden vekt på i arbeidet med utredning og utarbeiding av tiltak i forhold til barnehagebarn med spesifikke språkvansker?».

Metode: Problemstillingen er belyst gjennom en kvalitativ intervjuundersøkelse. Utvalget består av fire kommunalt ansatte logopeder fra fire ulike kommuner. Alle intervjuene ble gjennomført på logopedens arbeidssteder. Intervjuene hadde en semistrukturert form, og ble gjennomført med støtte av intervjuguide. Jeg har benyttet lydopptaker for å kunne være mer konsentrert om informanten under intervjuet, og for å kunne transkribere innholdet fra muntlig til skriftlig form. Studien er godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD).

Resultater: Informantene støtter opp om at «uttalevansker» er den hyppigste henvisningsgrunnen fra barnehage til logoped. Det understrekes imidlertid av informantene at det også forekommer en del rene uttalevansker, men svært ofte viser det seg etter nærmere utredning å være impressive vansker i tillegg, slik jeg antok. En samlet informantgruppe mener årsaken er at «uttalevansker er hørbart og derfor lettere å ta tak i enn impressive vansker. Funnene viser at det kan være vanskelig å sette ord på prosessen med utarbeiding av tiltak, og fram mot valg av hvilke tiltak man vil gjennomføre er vanskelig å sette ord på. Det er en sammensatt prosess som avhenger av teoretisk kunnskap, erfaring, samarbeid med barnehage og foreldre, og ideelt sett god tid. Funnene viser at informantene i undersøkelsen i stor grad vektlegger de samme aspektene i arbeidet med utarbeiding av tiltak. Tema jeg har tatt opp til drøfting er: utredning, erfaringens og teoriens rolle, å legge til rette for språk i funksjonelt bruk, tidlig innsats, begrenset tid til behandling, og verdien av et helhetsperspektiv. Disse temaene er valgt fordi informantenes utsagn i forhold til disse temaene bidrar mest til å besvare problemstillingen.