Scientific literacy for fremtidens borgere. I hvor stor grad har norske elever oppnådd scientific literacy etter 11 års naturfagundervisning?

Abstract

Hensikten med dette masterprosjektet var å undersøke i hvor stor grad norske elever har oppnådd scientific literacy gjennom naturfag, ut i fra en hypotese om at naturfaglæreplanen ikke tilrettelegger i stor nok grad for utvikling av ansvarlige borgere. Dette ble gjort ved å undersøke elevers evner til å bruke informert avgjørelsestaking, argumentasjon og kildekritikk for å finne potensielle løsninger på samfunnsproblemer med naturvitenskapelige komponenter. I motsetning til tidligere forskning der kompetansene til elever på ungdomstrinnet er blitt undersøkt, bestod utvalget for dette masterprosjektet av elever som har fullført 11 års naturfagundervisning. Kvalitative og kvantitative metoder ble benyttet for å danne et grunnlag for dybdeinformasjon og mønsteranalyse. Metodene inkluderte kvalitative forskningsintervju, spørreundersøkelser og analysering av elevoppgaver basert på avgjørelsestaking. Undersøkelsene viste at elevene var kreative, engasjerte og villige til å diskutere, hvilket er nødvendig for utvikling av kognitive ferdigheter. Dessverre ble det også funnet at de hadde en lite tilfredsstillende grad av scientific literacy, da hverken avgjørelsestaking eller argumentasjon ble basert på relevant naturvitenskapelig informasjon. Dette samsvarer med tidligere forskning på området der det foreslås at naturfaglæreplanen har skylden, da den er overfylt av teoretisk faginnhold fremfor å inkludere allmennrettede mål tilknyttet scientific literacy. Gjennom masterprosjektet kommer det frem at dette trolig også stemmer for den norske læreplanen i naturfag. Mulige løsninger på problemet er revidering av læreplanen og undervisningen ved å innføre scientific literacy som et eget fagområde, samt styrke fagets timeantall. Videre forskning bør undersøke hvorvidt en revidert naturfagundervisning med fokus på scientific literacy, som eksempelvis kontekstbasert undervisning, kan gi tilstrekkelig med læring av fagkunnskaper, da dette er hovedargumentet mot en slik revidering.