Sosial inkludering for elever som viser utagerende problematferd i skolen

Abstract

Temaet for studien er sosial inkludering for elever som viser utagerende problematferd i barneskolen. Metoden bygger på kvalitative intervjuer av seks lærere og én rektor i samme kommune. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan jobber lærere i ulike barneskoler med sosial inkludering for elever som viser utagerende problematferd?

Studiens funn viser at lærerne legger stor vekt på deltakelse i ordinær klasseromsundervisning. De beskriver sosial inkludering som å være en del av et fellesskap, samt utvikle relasjoner og vennskap basert på genuine ønsker, aksept og gjensidige positive følelser. De opplever noen ganger utfordringer knyttet til det å oppnå aksept for den utagerende atferden. Det må derfor jobbes med å forebygge utagerende atferd, samt å øke elevens forutsetninger for sosial deltakelse gjennom å øve på sosial kompetanse. Samtidig må det jobbes med miljøet rundt eleven, for å skape et godt klassemiljø, og for å utvikle toleranse og aksept for ulikheter i klassen. I denne sammehengen blir klasseledelse et sentralt begrep. Fokuset er her på lærerens relasjonskompetanse, etablering av strukturer og rammer, samt konsekvent bruk av ros og positiv forsterkning.

Et godt samarbeid mellom de ansatte og ledelsen, med en felles plattform på skolen fremstår som viktig. Utarbeiding av en egen sosial plan på skolene kan her skape et felles grunnlag i arbeidet med sosial inkludering. Videre brukes formelle og uformelle kartleggingsverktøy for å få innsikt i elevenes sosiale posisjon i klassen. Lærerne er også opptatt av å tilrettelegge for mestring i sosiale sammenhenger. Her snakkes det om gruppesammensetninger, voksentetthet i friminutt og tilrettelegging av organiserte aktiviteter. Et positivt syn på eleven, med fokus på elevens styrker og gode egenskaper fremstår som grunnleggende i arbeidet med sosial inkludering. Sentralt her blir lærernes syn på eleven, og arbeid med holdninger i klassen.