Organisering av inkludering i hverdagen. Hvordan reflekterer kommunalt ansatte som gir råd til skoleverket rundt organiseringen av inkludering i sin kommune

Abstract

Sammendrag Oppgavens overordnede problemstilling er; Hvordan forstås inkluderingsbegrepet av aktører på kommunalt nivå som har innflytelse på praksisen til de enkelte skolene? Hvilke refleksjoner gjør aktørene seg rundt skolens arbeid med inkludering og hvilken innvirkning opplever de at har på skolens praksis rundt elever med spesielle behov? Oppgaven handler om hvordan representanter i ulike etater som kan påvirke grasrotnivået reflekterer rundt praksisen av inkludering i skolen. Det empiriske materialet ble samlet inn gjennom kvalitative intervju i to middels store kommuner. Jeg hadde 3 informanter fra hver kommune fordelt på rådhusets skolefaglige rådgivere, PPT og en fra de respektive kommunene sine ulike kommunale tiltak for inkludering. Empirien er blitt tolket med en hermeneutisk tilnærming i lys av teorier om individ- og årsaksorientert og sosiokulturell læringsteori. Asymmetrien mellom at lovverket og rådende teori ønsker full inkludering for alle i grunnskolen, kontra det som faktisk skjer i praksisfeltet har dannet grunnlaget for forskerfokuset mitt og refleksjonene til mine informanter. Mine informanter har mulighet til å skape og organisere møteplasser for tverretatlig samarbeid og dermed legge føringer for å bygge gode strukturer for å skape vekst for praksisfeltet gjennom felles refleksjon. Asymmetrien mellom ønsker og realitet sies å vokse fram på grasrotnivå, så intensjonen med min studie var å se hvordan aktører på kommunalt nivå, som gir råd til skolene, reflekterer rundt dagens organisering av inkludering innad i skolene og deres egen påvirkning på praksisfeltet. Funn i oppgaven viser at inkludering er kontekstavhengig og at den segregeringen som skjer på grasrotnivå i varierende grad støtter seg på en individorientert og systemorientert forankring. Funnene viser at det viktigste virkemidlet for god inkludering er ledelse på alle nivå, slik at involvering og organisering kan løfte den enkeltes trygghet og gi handlingsrom for alle involverte.