Energisparetiltak fra et kost- & nytteperspektiv, vurdert mot energimerkeforskriften

Abstract

Hensikten med masteroppgaven har vært å identifisere ulike bygge- og installasjonstekniske tiltak som kan utføres for å redusere energiforbruket, og som samtidig forbedrer energimerket på eksisterende yrkesbygninger i Norge. Målet med oppgaven var videre å se på ringvirkningene av redusert energiforbruk. Det vil si et redusert bruk av fossile brensler, en redusering av bygningenes klimagassfotavtrykk, og lavere energikostnader for eiendomseiere og leietakere. I tillegg omhandles kort temaet om hvordan et redusert klimagassutslipp bidrar positivt i forbindelse med å nå EU´s og Norges klimamål for fremtiden. For å identifisere ulike energibesparende tiltak, samt dess ringvirkninger, barrierer og potensielle lønnsomhet, ble det valgt å; 1) utføre et litteraturstudium, 2) gjennomføre intervjuer med ulike aktører i bygge- og eiendomsbransjen, 3) hente inn statistikk over energimerkede yrkesbygninger, og 4) beregne levert energiforbruk etter energimerkeforskriften for et antall ulike bygningskategorier og tidsperioder. Det ble valgt å begrense omfanget på antall bygningskategorier og tidsperioder. Bygningskategoriene som masteroppgaven har sett nærmere på er kontorbygg, universitets- og høgskolebygg, hotellbygg, skolebygg og forretningsbygg. Tidsperiodene er delt inn etter fem ulike tidsperioder basert på antatt og kravregulert byggeskikk. Tidsperiodene er henholdsvis 1949-1968, 1969-1986, 1987-1996, 1997-2006 og 2007-2010. Det var i hovedsak to sentrale faktorer for både barrierene og insentivene, som foreligger i forbindelse med gjennomføring av energibesparende tiltak, som ble avdekket. Den første faktoren er økonomi. Samtlige respondenter spesifiserte at lønnsomhet for foretaket var en viktig faktor i forbindelse med iverksettelse av energibesparende tiltak. I økonomi ligger blant annet reduserte driftskostnader, økte leieinntekter, økt salgsverdi og forbedret markedsprofil og konkurransedyktighet. Barrieren er dermed at ulønnsomme tiltak ikke prioriteres. Insentivet er økt lønnsomhet for foretaket. Basert på funn i intervjustudien mener forfatteren med ordet lønnsomheten, at investeringskostnadene for tiltakene bør være nedbetalt innenfor en 3-7 års periode. Den andre sentrale faktoren var kompetanse og bevissthet. Manglende kompetanse i blant annet drift av bygninger, og manglende bevissthet om energiforbruk hos brukere, fører til unødvendig energiforbruk. Lite generell kunnskap utgjør dermed en barriere for energieffektivisering og –redusering i bygninger. Samtidig er gevinstene av økt kompetanse insentiver for øke fokus innenfor området. Videre viste det seg at forbedring av eksisterende bygningers energimerke ikke var en prioritering i forbindelse med gjennomføring av energibesparende tiltak. Vurderingen av det mest fordelaktige energibesparende tiltaket, ut fra perspektivene forbedring av bygningens energimerke og lønnsomhet, viste at tiltakene bør prioriteres etter rekkefølgen:

1. Forbedring av ventilasjonsanlegget, herunder; redusere SFP-faktor, forbedre varmegjenvinneren og installere VAV-styring. 2. Installering av vann-vannvarmepumpe. 3. Utskifting av vinduer og dører for å redusere varmetapet fra disse, samtidig som det reduserer infiltrasjonstap. 4. Etterisolering av yttervegger for å redusere varmetapet fra disse, samtidig som det reduserer infiltrasjonstap. Tiltak som installering av automatisert belysning og etterisolering av tak utgjør en vesentlig mindre forbedring av bygningers energimerke, samtidig som de sjelden er lønnsomme. Videre konkluderes det med at dersom fokus på forbedring av bygningenes energimerke ekskluderes, kommer effektivisering av drift gjennom opplæring av driftspersonell, etablering av energioppfølgingssystem (EOS) og installering av sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg) ofte bedre ut fra et økonomisk perspektiv, sammenlignet med de ovenfor nevnte tiltakene.

Abstract (compact version): The purpose of the study was to identify various construction and installation of technical measures that can be performed to reduce energy consumption and improve energy efficiency in existing buildings profession in Norway. Furthermore, the aim for the thesis was to look at the repercussions of reduced energy consumption, namely a reduced use of fossil fuels and associated lowering buildings' greenhouse gas footprint, and lower energy costs for property owners and renters. In addition, the reduced greenhouse gas emissions is assumed to aid Norway in the work to reach the EU's and Norway's climate goals for the future. To identify various energy-saving measures as well as further repercussions, barriers and potential profitability the author has conducted; 1) a literature study, 2) interviews with various individuals in the construction and property industry, 3) a collection of statistics on energy-labeled occupational structures and 4) a calculation of delivered energy consumption according to the energy labeling regulation. This was done for a number of different building categories and time-periods. It was chosen to reduce the scope of the thesis to a number of building categories and time-periods. The different building categories the thesis has included are office buildings, university and college buildings, hotel buildings, school buildings and commercial buildings. The time-periods used were divided into five different ranges. The ranges were based on estimates and identified regulated building requirements of the time. The time-periods are 1949-1968, 1969-1986, 1987-1996, 1997-2006 and 2007-2010. As it turned out, the carrying out of these measures mainly circled around two specific factors that include both the barriers and the incentives. The first factor is economy. All respondents specified that the profitability is important when considering the carrying out of energy reducing improvements. The incentive is therefore increased profitability for the firm. By economy, it is refered to profitability caused by reduced maintenance costs, increased rental payments, increased property value and improvement marketing profile and increased competitive edge. The barrier is that unprofitable improvements are down-prioritized. The term profitably here referees to improvements that pay-back the investment in a 3 to 7 year period. The second factor included competence and awareness. Lacking expertise in how to efficiently maintaining a buildings technical system and lack of awareness regarding energy consumption leads to unnecessary use of energy. Little general knowledge thus constitutes a barrier to reducing energy use efficiency. At the same time, the incentive is that increased competence and focus within the area will help reduce energy consumption caused by buildings. Based on the conducted calculations, it appears that energy-reducing improvements should be prioritized in the following order: 1. Improvement of the ventilation system by; reducing the SFP-factor, improving the heat exchanger and installing VAV-valves. 2. Installing a heat pump (water to water). 3. Replace windows, and thereby reducing heat loss from the windows and heat loss caused by the buildings infiltration leakage. 4. Insulation of exterior walls and thereby reducing heat loss from the walls and reducing heat loss caused by the buildings infiltration leakage. Energy reducing improvements such as installing automated lightning control and adding extra roof insulation do not considerably reduce a buildings energy usage. At the same time, these improvements are not very profitable. Furthermore, the thesis concludes that if the focus on improving buildings energy-label is excluded from consideration, the most favorable energy reducing improvements come from increasing the competence level of maintenance personnel, establishing an energy monitoring system and the installment of a central process control system. This from an economic point of view, compared to the improvements mentioned above.