Steinråstoffet i eldre steinalder i Troms. Symbolsk kommunikasjon eller optimal funksjon?

Abstract

Dette er et bidrag til forståelsen av de slåtte steinartefaktene fra tidlig eldre steinalder i kyststrøkene av Troms. Valget av steinråstoff er tidligere ansett å ha sine avgjørende kriterier i fargenes symbolkommunikative kvaliteter. Denne oppgaven imøtegår dette synet, og som et alternativ vektlegges steinråstoffets indre beskaffenhet, håndverkerens dugelighet, den ønskede funksjon og tilgangen til lokale råstoffkilder. Tidligere forskning vektla symbolteoretiske ståsted hvor steinråstoffets farger og kontrasteringen innbyrdes av fargeutvalget er brukt for å påpeke en tilhørighet til Nord Norge. Oppgaven tar opp alternative teoretiske innfallsvinkler til de littiske artefaktene for å øke forståelsen av bruken av de harde bergartene til redskapsproduksjon. Dette vil bli gjort ved hjelp av en aristotelisk tilnærming til tingene, teorier om mennesker og tings forhold, chaîne opératoire og frakturteori. I tillegg til en teoretisk tilnærming til steinråstoffet, er det anlagt feltundersøkelser av berggrunnen i Kvænangen. Disse viser at det som tidligere var betraktet som et fremmed steinråstoff i landskapet Troms, ultramylonitt, er et lokalt tilgjengelig steinråstoff, chert, med forekomster i både fastfjellslokaliteter og løsmasser med en bred varietet i farge og en indre variasjon i kvalitet, noe vi også ser i det innsamlede empiriske materialet. Oppgaven problematiserer tolkningsforslagene tidligere forskning har presentert om en mulig sedentæritet og en territoriemodell i Tromsøområdet i preboreal og boreal tid, og avviser disse tolkningsforslagene på bakgrunn av feltundersøkelsene og det empiriske materialet fra eldre steinalderlokaliteter i kyststrøkene av Troms.