Introduksjon: I denne studien er det satt fokus på to standardiserte lesetester; Logos og STAS. Tradisjonelt benyttes disse testene for å gi et mål på hvor langt et barn har kommet i leseprosessen. Gjennom mitt arbeid i PP-tjenesten opplever jeg at resultatene vi får på disse testene kan være uensartet, og at testprofilen til en og samme elev kan være motstridende. Denne studien søker derfor å belyse, ...

Hovedproblemstilling: Hva uttrykker barn om å være ute i all slags vær i naturbarnehagen om vinteren? Underproblemstilling: Hvilken betydning har personalet for barnas uttrykk? Språk: Norsk bokmål Bakgrunn: Rammeplan for barnehagen gir føringer for at uteliv i barnehagen skal være en hverdagsaktivitet. Barnas uttrykk om å være ute i all slags vær i naturbarnehagen om vinteren er ikke kjent fra ...

Oppgaven tar sikte på å vise en måte å utnytte hverdagssituasjoner i barnehagen for å utvikle personalets kompetanse. Oppgaven henter empiri fra et utviklingsprosjekt om likestilling og likeverdsarbeid i to barnehager i Troms. I prosjektet har personalet arbeidet med mikroprosjekter, hvor de blant annet dokumenterte hverdagssituasjoner. Personalet brukte dokumentasjonene som grunnlag for kritisk ...

Introduksjon og utvalg: Med utgangspunkt i observasjoner gjort i løpet av praksisperioder i løpet av logopedistudiet ved universitetet i Tromsø, undersøkte denne studien komorbiditet av stemmevansker og afasi mellom en mål- og en kontrollgruppe. Utvalget i målgruppen besto av 14 deltakere med ekspressiv afasi i kronisk og sub-akutt fase mens utvalget i kontrollgruppen besto av sammenlignbare deltakere, ...

BAKGRUNN OG FORMÅL: Årlig får 15 000 mennesker hjerneslag i Norge og over 1/4 av disse får afasi (Helsedirektoratet, 2010). Det er flest eldre mennesker som rammes men også yngre. Antallet hjerneslag vil antagelig øke de neste årene fordi det blir flere eldre i befolkningen og fordi livsstilssykdommer også er økende. Dette vil gjøre at behovet for språklig rehabilitering øker og det får konsekvenser ...

Avhandlingen tar for seg sentrale teoretiske begreper knyttet opp mot autismespekterforstyrrelser, opplæringsloven, og stigmatisering. Den er videre tuftet på en case, og er en case studie av en jentes opplevelser med å være annerledes i skolen, sett igjennom foreldrenes øyne. Oppgaven fokuserer forøvrig på opplæringstilbud, behov for kompetanse og rettigheter ovenfor en gruppe barn med utviklings ...

Vi har undersøkt om deltakelse i DUÅ har resultert i læring med påfølgende endring av handling. Undersøkelsen viser at deltakerne har lært i "stor grad", og er dermed satt i stand til å gjøre endringer i praksis. Den ene faktoren som skiller seg ut og antas å være styrende for grad av læring er holdning. Dess mer posistiv en er til programmet, dess mer lærer en. Vi antar at den positive holdningen ...

Skolebasert kompetanseutvikling er myndighetenes satsing på å styrke kvaliteten i skolen. Satsinga innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Målet for tiltaket er todelt, det skal forbedre praksisen i klasserommet, og i tillegg utvikle skolen som organisasjon. Tiltaket er myndighetenes forsøk på å heve kvaliteten i skolen, ved å utvikle ...

I denne oppgaven undersøkes bakgrunnsfaktorer og årsakssammenhenger i forbindelse med at frafallet på yrkesfaglig studieretning har det omfanget det har. Med forståelsen om at motivasjon for læring er grunnleggende forhold i skolesammenheng, har jeg sett på samspillet mellom nivåer og på linjene fra makro til mikronivå, for i neste omgang å finne svar på motiverende læringsfaktorer. Denne kvalitative ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvorvidt elevers deltagelse og bruk av sosiale medier i skoletiden kan framstå som en mental flukt fra skolen, sett i lys av frafallsproblematikk i videregående opplæring. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i studier som viser at så mye som 35 % av eleven i videregående skole sitter opptatt med sosiale medier mens undervisningen pågår, mens det da ...