Denne kvalitative masteroppgaven bygger på prosjektet Relemast, som er en forkortelse for relevant master utdanning for grunnskolelærere. Relemast er en longitudinell studie som har samlet inn data siden 2015. De 44 nyutdannede lærerne som utgjør datagrunnlaget for prosjektet Relemast, ble først intervjuet når de var studenter, deretter når de hadde levert masteroppgaven, etterfulgt av å være i ...

Forskning viser ingen sammenheng mellom dysleksi og IQ, samtidig er det en konsensus at elever med stort læringspotensial og læringsvansker eksisterer. I Norge er det ikke en tradisjon å identifisere styrker hos elever, og det blir opplevd som vanskelig å identifisere elever mer stort læringspotensial og dysleksi. Formålet med studien var å finne kunnskap og få en oversikt over temaet "identifisering ...

Denne studien ser på et utvalg lærere sine erfaringer med The Better Learning Program-2 (BLP-2) for å gi psykososial støtte til elever som del av undervisningen. Det er en eksplorerende studie med bruk av kvalitative intervju med lærere i Gaza. BLP-2 er utviklet i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, og Norwegian Refugee Council/NRC (Flyktninghjelpen). ...

Covid-19-pandemien kom plutselig og overraskende på alle i 2020, og for å begrense sykdom og dødelighet ble Norges befolkning pålagt mange restriksjoner. Det var fra pandemiens start et uttalt mål å begrense konsekvensene for barn og unge i størst mulig grad, men i ettertid ansees ikke det for å ha vært helt vellykket (NOU 2022:5). Dette er en kvantitativ studie basert på rådata fra to tverrsnitts ...

Denne oppgaven handler om psykisk uhelse i barnehagen. Barn som opplever uhelse i form av mindre alvorlige og/eller tilfeldige plager kan også oppleve at det strekker seg over til mer alvorlige og langvarige symptomer som oppfyller kriteriene for en medisinsk eller psykisk diagnose. Disse plagene oppstår ofte i ung alder og atferd knyttet til dette kan observeres i barnehagen. Problemstillingen ...

I denne kvalitative intervjustudien har hvordan barnehagepedagogen jobber med sosial kompetanse knyttet til atferdsutfordringer hos barn i barnehagen. Samspillsferdigheter er for voksne en selvfølge, men grunnlaget for en persons sosiale kompetanse blir lagt i tidlig alder. De fleste norske barn mellom 1-5 år går i barnehage og må forholde seg til det miljøet på daglig basis. Egne opplevelser ...

I denne studien har jeg undersøkt hva pedagoger gjør i barnehagen for å skape gode relasjoner til barn med problematferd. Forskningsspørsmålene mine har snevret oppgaven inn til pedagogers forståelse av barn med problematferd, hva pedagoger gjør for å skape gode relasjoner og hvilke prioriteringer og tilrettelegginger de gjør for å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Teorien som danner grunnlaget ...

Dette masterprosjektet søker å finne ut av hvilke gode praktiske arbeidsmåter lærerne bruker for å tilpasse undervisningen for yrkesfagelever med generelle lærevansker. Problemstillingen har som formål å undersøke hvorvidt entreprenørskap som arbeidsmåte er en anvendt pedagogisk arbeidsmåte blant lærerne: Hvordan beskriver lærere pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmåte for yrkesfagelever med ...

Bakgrunn og formål Med bakgrunn i debatten om spesialundervisning knyttet opp mot Barneombudets rapport fra 2017, og Ekspertutvalgets rapport fra 2018 har jeg ønsket å gjennomføre en egen studie for å undersøke hvordan spesialundervisning oppleves. Elevene i studien er alle diagnostisert med dysleksi, er elev på mellomtrinnet og de har enkeltvedtak og dermed spesialundervisning. Fokuset i studien ...

I denne studien har jeg fordypet meg i fenomenet vokabularutvikling og forsøkte å besvare problemstillingen «Hva kjennetegner vokabularutvikling for ungdom med DS på videregående trinn?». Dette er en kvalitativ studie der jeg plasserer meg i konstruktivistisk fortolkende paradigme og har valgt hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming. I datainnsamlingsprosessen har jeg gjennomført ...