Opplevd sikkerhet i luftfart - mulige årsaker. Sammenheng mellom opplevd sikkerhet og sikkerhetstiltak i luftfartsorganisasjoner

Abstract

Oppgaven har tatt utgangspunkt i sikkerhetstiltak og deres innvirkning på egenopplevd sikkerhet i militære og sivile luftfartsorganisasjoner i Norge. Sikkerhetstiltak knyttes her til trening med og bruk av nød og sikkerhetsutrustning, helt konkret: redningsutstyr, flybekledning, flymedisinsk kurs og trening evakuering og overlevelse.

Oppgavens problemstilling er: Hvilken sammenheng finnes mellom opplevd sikkerhet og ulike former for sikkerhetstiltak i luftfartsorganisasjoner?

For å gi svar på problemstillingen er det foretatt intervju med ledere innen militær og sivil luftfart og gjennomført spørreundersøkelse blant elever og instruktører ved Trafikflyghögskolan (TFHS). Det er også sett nærmere på sivilt og militært luftfartsregelverk, samt rapporter og ulykkesregister fra militær og sivil luftfart. Som hjelp til å besvare hva slags risikovurdering som ligger til grunn for ulike sikkerhetstiltak er det gjennomført en risikoanalyse.

Ut ifra de undersøkelser som er gjort og fakta som er samlet inn er det naturlig å gjøre et skille mellom kommersiell rutetrafikk, det som betegnes general aviation (GA) og militær luftfart. Kommersiell rutetrafikk har lav ulykkesstatistikk og det synes som om man har veloverveide begrunnelser for det fokus man legger ned på trening med nød og redningsutstyr, samt trening overlevelse og evakuering. Representantene uttrykker at de opplever treningen som gjennomføres som nyttig og at dette påvirker sikkerheten i positiv retning. Det er ikke krav til flymedisinske kurs i sivilt luftfartsreglement, og man har valgt å ikke gå utover regelverkets minimumskrav. Manglende gjennomføring av flymedisinske kurs synes ikke å påvirke opplevelsen av sikkerhet hos flyselskapene. Representantene forklarer at man ikke har tatt sikkerhetsmessige hensyn ved valg av flybekledning, men erkjenner at dette vil kunne påvirke sikkerhet i negativ retning dersom uhellet skulle være ute.

Innen GA har regelverket få eller ingen føringer hva angår trening med nød og redningsutstyr, valg av flybekledning, kompetansehevende tiltak innen flymedisinske forhold eller trening evakuering og overlevelse ved havari. Det synes som man i stor grad forholder seg til regelverkets minimumskrav og ikke går ut over dette, uten at det ligger noen spesiell risikovurdering bak. Likevel kan det se ut til at dette ikke påvirker opplevelsen av sikkerhet i nevneverdig grad. Mangel på informasjon og kunnskap om tematikken samt kultur og tradisjon kan være en årsak til dette – man iverksetter ikke tiltak man ikke er kjent med og som ikke er påkrevd.

De militære luftfartsreglene setter krav til rutinemessig trening med nød og overlevelsesutstyr, trening overlevelse og evakuering ved havari, valg av flybekledning og deltakelse på flymedisinske kurs. Et operasjonsmønster med høyere risiko er med på å forklare dette. Man opplever like fullt stor nytte av å gjennomføre alle de nevnte sikkerhetstiltakene, og påpeker at dette kan bidra til å øke sikkerheten i daglige operasjoner. Man uttrykker seg positivt til at sikkerhetstiltakene er regulert gjennom sentrale føringer.