Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSchirmer, Henrik
dc.contributor.advisorHanssen, Tove Aminda
dc.contributor.authorSlotvik, Nikolas Nordstrand
dc.date.accessioned2018-08-23T13:37:56Z
dc.date.available2018-08-23T13:37:56Z
dc.date.issued2018-05-29
dc.description.abstractBakgrunn: Pasienter henvist til elektiv angiografi har økt mortalitet i forhold til den generelle befolkning, uavhengig av funn. Bedring i risikofaktornivå vil kunne redusere mortaliteten . Hensikt Vi ville se om det å gjennomgå angiografi ville ha en innvirkning på pasientenes røykevaner og grad av mosjon. Og om de eventuelle endringene kunne relateres til funn på angiografi. Metode: Totalt 768 mannlige og kvinnelig pasienter henvist til elektiv angiografi ble spurt om livstil (hvorvidt de per nå, tidligere eller noensinne har røyket og sine mosjonsvaner) i forkant av undersøkelsen, og deretter ved oppfølging henholdsvis 6, 12 og 36 måneder i etterkant. Sykehistorie med slag, diabetes, angina, myokardielt infarkt og koronar revaskularisering ble notert. Pasientene som rapporterte røyking og ingen/lavt nivå av fysisk aktivitet ble gitt livsstilsråd ved studiestart. Resultater: Gjennomsnittlig alder var 64 (SD10) år og 35% av deltagerne var kvinner. 53 % av deltagerne i studien fikk påvist obstruktiv koronar atherosklerose, 20 % hadde veggforandringer (ikke-obstruktiv atherosklerose), og 27 % normale arterier. 248 (32%) rapporterte tung trening over 1 time per uke eller mer ved baseline. Av disse opprettholdt 147 (59%) sitt nivå av mosjon. Av de som trente under anbefalte nivåer ved baseline økte 48% sitt nivå av mosjon. Forandring i fysisk aktivitet var ikke avhengig av resultat på angiografi. Av de 138 som røykte ved baseline ble oppfølgings spørreskjema besvart av 80%. Av disse sluttet 36% og forble røykfri. Bare 25% av de med normal angiografi sluttet, 41% av de med veggforandringer og 39% av de med stenose. Disse forskjellene var ikke statistisk signifikante. Konklusjon: Rundt halvparten av pasientene forbedret sin livstil i etterkant av angiografi uavhengig av funn, i større grad grunnet bedring av fysisk aktivitet enn røykeslutt. Studien støtter bruk av alle kliniske muligheter til å promotere livsstilsendring hos denne type pasienter.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/13573
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750en_US
dc.titleHvordan påvirker det å bli henvist til angiografi endring i livsstil og risikofaktorer?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)