LIAF : kunstfestivalens objekter og prosjekt i det offentlige rom (1992-2004) : den kritiske impuls

Abstract

Innen diskursen kunst i det offentlige rom har den utøvende praksisen innen utsmykningsfeltet på stedet Svolvær vært knyttet til etablerte moderne institusjoner som Utsmykkingsfondet og Nordnorsk kunstnersenter. Kunstfestivalens praksis og kunstobjekter i perioden 1992 – 2004 sees som et bidrag til denne forandring. (Disse verkene er avbildet på side 4 i oppgaven) De taes her til inntekt for den postmoderne vending slik det fremkommer i Rosalind Krauss teoriske konstruksjon om skulpturen i det utvidete feltet. I et historisk perspektiv videreutvikler de Peter Bürger teorier om avantgarden og det avantgardiske verket. Hal Foster og Hubert van den Berg videreutvikler Bürgers teorier. Imidlertid fremkommer det i gjennomgang av det empiriske materialet at det parallelt med dette og skjer en rizomatisk vending i Gilles Deleuzes terminologi – en fornyelse av festivalens praksis – som kan i gjenspeiles i forhold til andre deloffentligheter og andre felt. Denne utvidende og inkluderende vending påvises i enkelte kunstneres temporære festivalprosjekter og vises i valg av strategier og tematikk under festivalens sene periode fra 1999. Imidlertid kan begge disse perspektivene og ledetrådene konkret påvises i verk som er oppført i det offentlige rom i perioden 1996 - 2004.