dc.contributor.advisor | Holen, Frank | |
dc.contributor.author | Forsberg, Nelli | |
dc.date.accessioned | 2020-02-13T09:52:42Z | |
dc.date.available | 2020-02-13T09:52:42Z | |
dc.date.issued | 2019-11-27 | |
dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler holdninger og antagelser som eksisterer om eldre arbeidstakere. De som omtales som eldre defineres i litteraturen som personer fra 55 år og oppover, denne definisjonen er angitt på bakgrunn av forskningsartikler, samt studier og undersøkelser som har blitt foretatt på området om når arbeidsgivere betrakter arbeidstakere som «eldre».
Oppgavens problemstilling er delt inn i tre deler. I den første delen ønskes det belyst hva slags antagelser og holdninger arbeidsgivere og medarbeidere har, knyttet til eldre arbeidstakere. I problemstillingens andre del vil fokuset være på hvilken betydning antagelsene har for eldres arbeidsprestasjoner og utvikling. Del tre av problemstillingen tar for seg hva som kan forklare forskjellen mellom det en leder eller medarbeider gir uttrykk for at han eller hun skal gjøre, og det som faktisk gjøres.
I denne avhandlingen blir det benyttet litteraturstudie som hovedmetode, og en kvalitativ studie i form av intervjuer.
Teorien som jeg har brukt i denne oppgaven er kulturteori med hovedvekt på virkelighetsoppfatninger, normer, verdier, forfektede verdier og bruksverdier. Jeg har brukt denne teorien for å belyse årsaken til eksistensen av holdningene. Videre blir teorien brukt for å avdekke hvordan antagelsene påvirker arbeidsgivers oppfatning av eldres arbeidsprestasjoner og utvikling. Til slutt skal teorien bidra til forståelse for hvorfor det kan være forskjeller mellom våre utsagn og handlinger.
Litteraturstudiet har generert flere interessante funn. Forskningen som har blitt gjennomgått i oppgaven viser at arbeidsgivere har flere negative enn positive antagelser om eldres attributter og kompetanse. De negative antagelsene eller stereotypiene skisserer blant annet at eldre har svakere arbeidsprestasjoner, mindre utviklingspotensiale, kortere varighet i arbeidsforholdet og koster mer. Den positive antagelsen er relatert til pålitelighet. Dermed viser forskningen at det er flere negative enn positive stereotypier om eldre. Forskningen foretatt på disse antagelsene forkaster samtlige av de negative stereotypiene. Slike holdninger kan føre med seg flere konsekvenser både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og bidra til at organisasjoner mister verdifull kompetanse. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/17387 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2019 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-3910 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Organisasjonspsykologi: 268 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Psychology: 260::Organizational psychology: 268 | en_US |
dc.title | Best før, eller like god etter?
Antagelser og holdninger knyttet til eldre arbeidstakere – en litteraturstudie med kvalitativt innslag | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |