Demokratibegrepet i grunnskolens læreplaner. En historiefaglig analyse av bruk og fremstilling av demokratibegrepet i norske læreplaner for grunnskolen 1974-2020

Abstract

Denne oppgaven er en historiefaglig analyse av grunnskolens læreplaners bruk og fremstilling av demokratibegrepet. Oppgaven tar for seg de ferdigstilte læreplanene Mønsterplan av 1974, Mønsterplan av 1987, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997, Kunnskapsløftet av 2006, og det ikke enda ferdigstilte Læreplanverket av 2020. Videre i oppgaven drøftes demokratiske muligheter og utfordringer som kan komme av læreplanenes bruk og fremstilling. Drøftingen er basert på de funn som er gjort i analysen. I analysen kommer det frem at bruken og fremstillingen av demokratibegrepet er gjennomgående positiv, ukritisk og tvetydig med mangel på sammenheng mellom generell/overordnet del av læreplanene og fagplanene for samfunnsfag. Læreplanene viser til et ønske om at demokratiet skal videreføres og videreutvikles, men åpner ikke for kritisk tilnærming til styreformen. Analysen viser derfor til et syn på demokratiet som et selvfølgelig gode. I drøftingsdelen av oppgaven blir disse funnene grunnlaget i en vurdering av mulige demokratiske muligheter og utfordringer, som bruken og fremstillingen kan gi historieundervisningen. Mulighetene er gode, men utfordringene er mange.