dc.contributor.advisor | Hoel, Alf Håkon | |
dc.contributor.author | Andreassen, Kristoffer André | |
dc.date.accessioned | 2020-09-09T09:22:08Z | |
dc.date.available | 2020-09-09T09:22:08Z | |
dc.date.issued | 2020-05-14 | |
dc.description.abstract | Den Europeiske Union (EU) er verdens største marked med en felles ytre tollmur, målt i verdi. EU er også Norges aller viktigste handelspartner for sjømateksport, og står for importen av om lag 2/3 av all norsk sjømateksport. Dette gjør at Norge står i en utsatt posisjon om EU skulle bortfalle som marked, og det er derfor interessant å skulle se på hvordan EUs markedsadgang er for sjømat i eksterne marked. I denne oppgaven har derfor fokuset vært på Japan og Sør-Korea, viktige markeder for både Norge og EU, og markeder som EU har inngått frihandelsavtaler med.
Utgangspunktet var velkjente teorier innenfor handel og makt. Teoriene ble benyttet til å belyse deler av problemstillingene. I tillegg var innhenting av viktige handelsdokumenter og avtaler avgjørende for å svare på andre deler av problemstillingene.
I studien presenteres det hvordan EUs markedsadgang for sjømat til Japan og Sør-Korea er, og hvordan rammevilkårene rundt sjømat i handelsavtalene er. Det er i tillegg sett på hvilke faktorer som kunne vært avgjørende for inngåelsen av avtalene og hvordan inngåelsen av EUs handelsavtaler kan ha påvirket Norges sjømateksport.
Av studien kommer det frem at de to handelsavtalene EU har er nokså lik, hvor begge fører til full tollfrihet på sjømat etter 5 år. Av faktorer som kunne være styrende for inngåelsen av avtalene er det maktposisjonen som EU har i forhandlinger, samt størrelsen på organisasjonen som ser ut til å være av størst betydning. I sammenligningen av handelsvilkårene er det EU som har best vilkår som følger av frihandelsavtaler til begge land, mens Norge fortsatt mangler frihandelsavtale med Japan. Dette medfører høyere tollsatser for sjømathandel mellom Norge og Japan. Påvirkningen av EUs handelsavtaler med Japan og Sør-Korea ser ikke ut til å ha påvirkning på norsk sjømateksport. Dette begrunnes med at produktene som Japan og Sør-Korea leverer til EU er ulike, og EU forsyner ikke Japan og Sør-Korea med like store volum som Norge av de viktigste artene makrell, kongekrabbe og laks. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/19275 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2020 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | FSK-3960 | |
dc.subject | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Andre fiskerifag: 929 | en_US |
dc.subject | VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Other fisheries disciplines: 929 | en_US |
dc.title | EUs markedsadgang for fisk og sjømat til Japan og Sør-Korea
- En komparativ analyse av handelsvilkårene til EU og Norge | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |