Papirboken i en digitalisert verden

Abstract

Papirboken har overlevd gjennom et digitalt skifte i media, til tross for at e-boken er et sosialt fenomen med potensiale i det litterære samfunnet. Problemstillingen til denne oppgaven spør hva e-boken er som et sosialt fenomen. Tidligere forskning viser litteratursosiologi, sammenligninger mellom e-bøker og papirbøker, i tillegg til utfordringer i bokbransjen, konkurranse fra aktører utenfor den tradisjonelle bokbransjen, språkelementer, institusjonelle utfordringer i bibliotek og skolen, og e-bokens egenskaper og formater. Jeg utfører en dokumentanalyse ved hjelp av avisartikler fra år 2000, 2010 og 2019, med søkeordene ‘e-bok’ og ‘lydbok’ i hver sin del av de empiriske funnene. Temaene i artiklene granskes og hjelper med å sette tidslinjer for hvert medium over tjue år. Et utvalg sosiologiske teorier brukes i dokumentanalysen for å sette elektronisk litteratur i et samfunnsperspektiv. De mest fremtredende teoriene jeg bruker er Frankfurtskolens modell for massekultur, Bourdieus sosiale felt og kulturell kapital. E-boken analyseres ut fra de forklarende begrepene fra analysen; Forventningsillusjon, erstatningsprinsippet, tilgjengelighetsparadokset, bevaringstrang og nasjonal litterær kapital, og elitekapital. For å besvare problemstilling diskutere jeg e-boken fra et massekulturelt perspektiv, og sammenligner den med lydboken ved bruk av de forklarende begrepene som utgjør tidslinjen for e-bøker. Konklusjonen viser at papirboken overlever i et digitalisert samfunn av flere grunner, eksempelvis fordi e-boken ikke kan erstatte egenskapene til papirboken. Jeg anbefaler mer forskning på temaet med elektronisk lesning, basert på viktigheten av forståelse for nye og gamle formater i et samfunn i kontinuerlig teknologisk utvikling.