Gevinstrealisering – et fint begrep, men er det et godt grep? En kvalitativ casestudie av innføringen av gevinstrealiseringsmetodikk i Statpeds digitaliseringsprosjekt

Abstract

Temaet for denne masteravhandlingen er implementering og iverksetting av gevinstrealiseringsmetodikk i Statped sitt digitaliseringsprosjekt. Vi ser på gevinstrealisering som en idé på reise. Den dukker opp, har sin tid, for så senere å bli fortrengt av nye ideer (Røvik, 1998). Oppgaven studerer gevinstrealisering sin ferd gjennom Statped, og oppgavens problemstilling er:

Hvorfor har Statped tatt inn gevinstrealiseringsmetodikk som en del av sitt digitaliseringsprosjekt, og hvilke hemmere og fremmere har knyttet seg til implementering og iverksetting av gevinstrealisering i prosjektet?

Hvorfor Statped har blitt motivert til å ta i bruk gevinstrealiseringsmetodikk som en del av sitt prosjekt er sentralt. Dette har vi belyst gjennom Røvik (1998, 2007) og Christensen, Egeberg, Lægreid, Roness & Røvik (2017) sine teorier om hvorfor organisasjoner motiveres til å ta inn organisasjonsoppskrifter; det rasjonalistisk- instrumentelle perspektivet og det symbolsk- institusjonelle perspektivet.

Hvilke fremmere og hemmere som har vist seg underveis i innføringen sees i lys av fire ulike teorier for implementering. Teori om rask tilkobling, frastøting og frikobling, i tillegg til oversettelse. Vi ser også på momenter som kan knytte seg til endring og endringsmotstand og hvorvidt oppskriften er kompatibel med Statpeds kultur.

Oppgaven har hatt et intensivt undersøkelsesopplegg med bruk av enkeltcase- studie. Det har vært en kvalitativ metode for datainnsamlingen og semistrukturert intervju er brukt som instrument.

Som hovedkonklusjon kan en si at gevinstrealisering er tatt inn i Statped som følge av et institusjonelt -symbolperspektiv og har trekk av «mimetisk» adoptering. Viktige fremmere er m.a. organisasjonsinterne oversettere og tett kobling til virksomhetsstyring, mens hemmerne har knyttet seg til et for optimistisk scenario på implementeringen, kommunikasjon og oppskriftens kompatibilitet i organisasjonen.