Show simple item record

dc.contributor.advisorDrageset, Ove Gunnar
dc.contributor.authorStormo, Martine Terese
dc.date.accessioned2021-09-16T05:35:57Z
dc.date.available2021-09-16T05:35:57Z
dc.date.issued2021-05-15en
dc.description.abstractDenne studien er basert på forskningsspørsmålet: Hvilke samtaletrekk kjennetegner kommunikasjonsmønsteret i matematikk mellom lærer og elever i ulike klasserom, og på hvilken måte kan bruken av arbeidstavler som en del av undervisningen ha noe å si for kommunikasjonsmønsteret? Avhandlingens teorigrunnlag belyser strukturer for matematiske samtaler og sentral empirisk teori om lærere og elevers typiske interaksjoner, samt ulike grep lærere kan ta for å starte gode diskusjoner som kan være grunnlag for elevenes utvikling og forståelse i matematikk. Blant disse presenteres blant annet Cobb (2000) sine fire nivåer av matematisk kommunikasjon, der de to høyeste nivåene består av utradisjonelle mønstre hvor elevmedvirkning og elevenes matematiske oppfattelse og evne til å utforske og utfordre seg selv står sentralt. I tillegg fremstilles teoretiske modeller for lærer- og elevinteraksjoner som Drageset & Allern (2021) har utviklet gjennom en litteraturstudie. Disse teoretiske modellene har blitt aktivt brukt i analysen av studiens empiri bestående av videoopptak og transkripsjoner av ti undervisningstimer med og uten individuelle arbeidstavler, fordelt på fem klasserom. Utvalget og forskningsprosjektet er tilknyttet SUM-prosjektet (Sammenheng gjennom Undersøkende Matematikkundervisning) ved UiT. Forskningsspørsmålet har blitt undersøkt gjennom en kvalitativ kasusstudie, hvor Drageset & Allern (2021) sine teoretiske modeller for ulike kjennetegn ved matematiske samtaler er videreutviklet og justert ut fra datamaterialet, og videre brukt som verktøy for å sammenligne kommunikasjonsmønsteret med og uten arbeidstavler. Funnene viser at en empirisk håndtering av modellene har krevd justering av kategoriene de består av, hvor noen varianter av samtaletrekk er slått sammen, flyttet til en annen kategori eller lagt til. Denne empiriske utviklingen av modellene er det viktigste bidraget fra denne masteroppgaven. Sammenligningen av undervisning med og uten arbeidstavler viste at bruk av arbeidstavler førte til mer elevmedvirkning i form av initiativ, evaluering og forklaring, og mindre svar på matematiske spørsmål. Samtidig søkte lærerne mer tilgang til elevtenkning, tok oftere i bruk og utfordret elevideer, og sjeldnere støttet eller ledet elevene mot et svar. Likevel var begge formene for undervisning preget av et tradisjonelt mønster der læreren styrte samtalen aktivt.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22554
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLRU-3903
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.titleHva kjennetegner en matematisk samtale?en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)