Prevalens av og risikofaktorer for selvrapportert hjerteinfarkt og atrieflimmer hos samer og ikke-samer i Tromsøundersøkelsen

Abstract

Det er tidligere vist at urfolk ofte har dårligere helse målt mot referansepopulasjonen. En populasjonsbasert studie fra rurale samfunn med samisk befolkning har vist forskjeller i kardiovaskulære risikofaktorer for samer og ikke-samer. En andel av innbyggerne i Tromsø kommune anser seg som samiske og det ville derfor være interessant å undersøke om det finnes forskjeller i prevalens og risikofaktorer for selvrapportert hjerteinfarkt og atrieflimmer i et urbant miljø.

I en tverrsnittsstudie med over 21 000 deltakere fra den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) fra 2015-2016 har vi kartlagt prevalens av selvrapportert hjerteinfarkt og atrieflimmer hos samer og ikke-samer. Ved bruk av deskriptiv statistikk har vi undersøkt forskjeller i kjente risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom for samer og ikke-samer. Logistisk regresjonanalyse ble brukt for å finne odds ratio (OR) og 95% konfidensintervall (KI) for assosiasjon mellom hver enkelt risikofaktor og selvrapportert hjerteinfarkt og atrieflimmer.

Det var ingen signifikant forskjell i aldersjustert prevalens for hjerteinfarkt hos samer (3,0%) og ikke-samer (2,6%). Heller ingen forskjell i prevalens for atrieflimmer ble funnet, 6,3% for samer og 6,7% for ikke-samer. Av risikofaktorer som var signifikant assosiert med selvrapportert hjerteinfarkt eller atrieflimmer hadde samiske menn 0,2mmol/l høyere LDL kolesterol og 2,5 mmHg lavere systolisk blodtrykk sammenlignet med ikke-samiske menn. Samiske kvinner hadde større andel med arvelig disposisjon for hjerteinfarkt, flere hadde høyere utdanning og flere var fysisk aktive.

Vår studie viser ingen forskjell i prevalens av hjerteinfarkt eller atrieflimmer mellom samer og ikke-samer i Tromsø 7. Kun små forskjeller i enkelte risikofaktorer ble funnet.