Mulighetsrom i Joar Nangos praksiser

Abstract

Denne oppgaven har tatt for seg fire av Joar Nangos større prosjekter, laget i perioden fra 2011 til 2022 . "Meahccetrošša/Matutu", (Karasjok, 2010), "Den norske Rom-ambassade", (Oslo, 2012), "Odelsgut og fantefølge" (Kvam, 2017) og "Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek" (Harstad, Jokkmokk, Bergen, Oslo, 2018–2022). Selv om prosjektene finner sted gjennom ulike geografiske plasseringer og løfter fram ulike tematikker, har de også en rekke fellesnevnere. De befinner seg i grenseland mellom kunst og arkitektur, finner sted i det offentlige rom, synliggjør diversitet og materialitet, og legger vekt på sosiale interaksjoner. For Nango har begrepet «uenighetsrom» også blitt viktig i arbeidet med nettopp disse prosjektene. Han beskriver det som «en romlig arena hvor marginaliserte holdninger eller kulturer får plass i ideen om det sosialdemokratiske Skandinavia». Samtidig har en rekke teorier åpnet opp for forståelsen av Nangos «uenighetsrom», det jeg forstår som en felles arena hvor ulike former for uenighet diskuteres. Med utgangspunkt i Nangos inkluderende praksiser, hvor mennesker, kulturer, gjenstander, litteratur, kunst og arkitektur gis rom, finner sted og åpner opp til tross for uenighet, mener jeg Nangos "uenighetsrom" kan forstås som et dynamisk og skapende «mulighetsrom».