Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPedersen, Helge Christian
dc.contributor.authorMathisen, Maria Casandra
dc.date.accessioned2022-08-10T11:45:13Z
dc.date.available2022-08-10T11:45:13Z
dc.date.issued2022-05-14en
dc.description.abstractDenne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke erfaringer har lærere i samfunnsfag med bruk av digitale og analoge lærebøker? Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan et utvalg samfunnsfaglærere sier om hvordan de bruker den digitale og analoge læreboka i faget, hvilke muligheter og utfordringer de opplever og eventuelt andre faktorer som er med på å påvirke deres bruk av læreboka. Med ny læreplan så har det kommet nye lærebøker. Bruk av lærebøker er et relevant tema i skolen. Samfunnsfag har blant annet fått et spesielt ansvar for digitale ferdigheter, og under koronapandemien har både dette og digitale lærebøker vært i fokus. Oppgaven tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk om lærebokas endring i skolen, muligheter og utfordringer med læreboka, samt hvordan læreboka og andre læremidler blir brukt i skolen knyttet til samfunnsfag og andre fag. I denne studien har jeg intervjuet fire lærere som underviser i samfunnsfag – tre fra ungdomsskolen og en fra videregående skole. Tre av lærerne har en digital lærebok, mens en lærer har både digital og analog lærebok tilgjengelig i samfunnsfag. Funnene fra analysen viser først og fremst at det er ulik bruk av den digitale læreboka hos informantene, selv om alle har den tilgjengelig i faget. Videre så viser det seg at det lærerne ønsker seg aller mest er en kombinasjon av læremidler i sin samfunnsfagundervisning. Både en analog lærebok med en digital lærebok eller digital ressurs ved siden av. I tillegg til læreboka bruker mange av informantene andre digitale ressurser i faget. Valget av lærebøker påvirkes av skoleledelsen, lærerkollegiet og økonomi. Det som styrker den analoge læreboka er at den er lett tilgjengelig, noe konkret å forholde seg til og den er strukturert. Svakhetene ligger i at den blir fort utdatert. Den digitale læreboka har muligheter for å oppdateres jevnligere, inneholder tidsriktig informasjon, kan tilpasse og variere undervisningen. Utfordringene med en digital lærebok er at det skaper forstyrrelser hos elevene, fordi den er på datamaskin eller nettbrett. Videre at lærernes tolkning og gjennomføring av Kunnskapsløftet 2020 er forskjellig. Denne studien er basert på kun fire lærere i samfunnsfag, så viser det seg at det er forskjeller og ulikheter, som trolig kan speile hvordan samfunnsfaglærere i hele landet forstår læreplanene og hvordan de underviser med lærebøker. Hensikten med studien kan medføre en økt bevissthet hos samfunnsfaglærere ved bruk av digitale og analoge lærebøker.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/26083
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3904
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.titleJa takk, begge deler! En kvalitativ studie av hvilke erfaringer samfunnsfaglærere har med bruken av digitale og analoge lærebøkeren_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)