Muntlig deltakelse og interaksjonsmønster i klasser med få antall elever

Abstract

I min masteroppgave er fokuset på helklassesamtaler i matematikk i klasser med få antall elever. Målet i denne oppgaven er å få en dypere innsikt i deltakelsesmønsteret og interaksjonsmønsteret i helklassesamtaler. Til dette har jeg brukt observasjon og intervju som metode. Jeg har valgt å intervjue rutinerte lærere for å få innsikt i deres erfaringer knyttet til tematikken, og for å kunne spørre om interessante observasjoner jeg har gjort. Problemstillingen er: Hva kjennetegner helklassesamtalen i matematikk når det er få antall elever i klassen? Til denne problemstillingen har jeg valgt å bruke tre forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan man forstå det muntlige deltakelsesmønsteret i en klasse med få antall elever? 2. Hva forteller interaksjonsmønster om kvaliteten på helklassesamtalen i en klasse med få antall elever? 3. Hva mener lærerne om få antall elever sin betydning for muntlig deltakelse i matematikk? Jeg belyser funnene mine knyttet til interaksjonsmønster ved bruk av et rammeverk som er utviklet av Drageset og Allern (2020). Dette rammeverket kombinerer deres eget rammeverk, hovedkategorier for lærer- og elevinteraksjoner og Wood og William (2006) sitt rammeverk som omhandler klasseromskulturer. Deltakelsesmønsteret og intervju av lærerne ses i sammenheng med tidligere forskning og ulike variabler som kan påvirke den muntlige deltakelsen. Forskningsprosjektet mitt er en casestudie med bruk av mixed methods som metode. I observasjonsfasen brukte jeg et observasjonsskjema som ga meg kvantitative resultater i form av frekvensregistrering og kvalitative resultater i form av feltnotater. Utvalget er to ungdomsskoleklasser med henholdsvis fem og syv elever, samt to matematikklærere som har mange års erfaring med å jobbe i klasser med få antall elever. Datamaterialet består av fem undervisningsøkter i matematikk à 90 minutter, hvor lærerne selv har bestemt innhold. Frekvensregistreringen er blitt kodet og sortert i rammeverket til Drageset og Allern (2020). Resultatene ga meg et overblikk om hva som kjennetegner deltakelsesmønsteret og interaksjonsmønsteret i en klasse med få antall elever. Intervjuene har blitt transskribert og kodet for å gi et innblikk i hva lærerne mener om mindre klasser sin betydning for muntlig deltakelse i helklassesamtaler. Resultatene fra forskningsprosjektet for deltakelsesmønsteret viser at store deler av elevantallet er bidragende i helklassesamtalene. Resultatene viser til at det er noen elever som iv står for en stor andel av ytringene, der man i begge klassene finner en liten brøkdel med passive elever. For interaksjonsmønsteret viser resultatene at klasseromskulturen er en blanding av konvensjonell tekstbokkultur og konvensjonell problemløsningskultur, med noen tendenser til strategidelingskultur og undersøkende/argumenterende kultur. Til tross for et bredt deltakelsesmønster, der elevene ofte er ivrige respondenter, viser resultatene at kvaliteten på interaksjonene ikke trenger å være høy selv om klassestørrelsen er liten. I lærerintervjuene mener lærerne at få antall elever i en klasse fører til at lærerne har mer tid per elev. Dette mener de fører til en rekke faktorer som påvirker elevdeltakelsen på en positiv måte. De har mer tid til å skape gode relasjoner med elevene, som bidrar til en bedre læringskultur som videre gjør at elevene tørr å ytre seg mer i helklassesamtalene. Lærerne mener at de har mer tid til å gi faglig hjelp til elevene, som gjør at elevene potensielt kan bli mer faglig trygge. I tillegg mener lærerne at i mindre klasser så har elevene færre å forholde seg til, som fører til bedre relasjoner mellom elevene, som også er en viktig faktor for den muntlige deltakelsen hos elevene.