Kunnskapsoverføring ved prosessautomatisering

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er kunnskapsoverføring. Med kunnskapsoverføring menes prosessen for å overføre og gjenskape en «beste praksis» fra en del av organisasjonen til en annen (Szulanski, 1996). Mer spesifikt har jeg sett på prosessen der kunnskap overføres som følge av prosessautomatisering i SpareBank 1 SR-Bank. I denne sammenheng er dermed «beste praksis» den automatiserte prosessen. Denne studien er en kvalitativ casestudie som har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvordan skjer kunnskapsoverføring ved prosessautomatisering og hva kan hemme denne prosessen? Formålet er å belyse det menneskelige aspektet ved automatisering. Den skal konkretisere hvordan kunnskapsoverføring skjer når man automatiserer en prosess, og bidra til å klargjøre hva som kan være avgjørende for en effektiv og vellykket overføring. Det teoretiske fundamentet i studien bygger på Szulanski (1996) sitt prosessbaserte syn på kunnskapsoverføring. Hovedfunnene viser at kunnskapsoverføringsprosessen til Szulanski (1996) kan benyttes for å forklare hvordan kunnskapsoverføring skjer ved prosessautomatisering. Initieringsfasen starter med et behov om en automatisert prosess og avsluttes når det er besluttet at prosessen skal automatiseres. Beslutning om automatisering starter implementeringsfasen, som varer frem til den automatiserte prosessen settes i produksjon. Innkjøringsfasen startes dermed når den automatiserte prosessen produksjonsettes og varer til nye rutiner er etablert og tatt i bruk i mottakende avdeling, som er startpunktet for integreringsfasen. Funnene viser at flere av fasene er sammenfallende med arbeidsprosessen til SpareBank 1 SR-Bank og er dermed lette å identifisere. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom innkjørings- og integreringsfasen. Funn knyttet til hemmere for kunnskapsoverføring peker på manglende formelle rutiner, standardisering og oppfølging som de største barrierene. I tillegg viser funnene at tidsbruk i implementeringsfasen også kan være en hemmer for kunnskapsoverføring.