Abstract
Mens Danmark og Sverige tilsynelatende florerer med økolandsbyer, har vi i Norge hittil hatt svært få eller ingen litt avhengig av definisjon. I denne studien har jeg sett på Hurdalsjøen Økologiske Landsby som er i ferd med å etableres og på Bergan Økolandsby i Sauherad som er under planlegging. Jeg tar for meg samhandling mellom initiativtakere til økolandsbyen og kommunens administrasjon og politikere og finner et konstruktivt og tett samarbeid til tross for at kommunen og økolandsbyen har ulike utgangspunkt. Det teoretiske grunnlaget for studien er stedsteori, planleggingsteori og kommunal og frivillighetsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Studien er basert på studier av dokumenter og intervjuer med nøkkelspersoner og konkluderer med at økolandsby på norsk er mulig.