Validering av selvrapportert legemiddelbruk hos deltakere med koronarsykdom i Tromsøundersøkelsen

Abstract

Bakgrunn: Hjerte- og karsykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som involverer hjerte og blodårer. Det er en ledende årsak til død over hele verden. Flere epidemiologiske studier utføres for å undersøke årsakene til den økte sykdomsbelastningen. Ved å studere befolkningens mønster av legemiddelbruk og videre korrigere for feilbruk, kan vi redusere risikoen for nye hendelser og progresjon av etablerte sykdommer. For å danne pålitelige konklusjoner av slike studier, må validering av informasjonskildene utføres. I studier som undersøker legemiddelbruk, blir ofte selvrapporterte data validert mot mer objektive gullstandarder.

Formål: Å validere selvrapportert bruk av kardiovaskulære legemidler hos deltakere med koronarsykdom i den syvende Tromsøundersøkelsen.

Metode: Dette er en tversnittstudie basert på data fra Tromsø 7, utført i 2015-16. Studiepopulasjonen består av deltakere med selvrapportert koronarsykdom (N = 1483). I undersøkelsen ble forhåndsdefinerte svaralternativer først sammenlignet med legemidler oppgitt i fritekst. Data fra undersøkelsen ble koblet opp mot opplysninger om uthentede resepter fra Reseptregisteret. Hovedanalysen ble utført for et 6 måneders tidsvindu for uthenting av legemidler før deltakelse i Tromsøundersøkelsen, med en sensitivitetsanalyse for 3 og 12 måneder. Relabiliteten mellom informasjonskildene ble beregnet ved hjelp av Cohens kappa (\kappa), mens validitet ble målt ved hjelp av sensitivitet og spesifisitet. Indeksene ppos og pneg ble beregnet for å kontrollere for kappa-paradokser. En binær logistisk regresjon ble utført for å studere assosiasjonen mellom ulike kovariater og uoverensstemmelse mellom de to informasjonskildene for legemiddelbruk.

Resultater: Overensstemmelsen mellom forhåndsdefinerte svaralternativer og legemidler listet opp i fritekst var moderat for alle legemiddelklassene. Overensstemmelsen mellom selvrapportert data og opplysninger fra Reseptregisteret varierte fra moderat til nesten perfekt overensstemmelse. En lavere utdanning, å bo uten ektefelle eller samboer, høyere alder og lavere BMI var signifikant assosiert med høyere uoverensstemmelser mellom selvrapportert data og Reseptregisteret.

Konklusjon: Validiteten av selvrapportert data varierte mellom de ulike kardiovaskulære legemidlene, men var generelt god når sammenholdt med Reseptregisteret.