Medisinsk lystgass og bærekraftig anestesi - Hvordan redusere miljøavtrykket i norsk helsevesen

Abstract

<p>Bakgrunn: Klima og global oppvarming har blitt viktig tema i internasjonalt forum, og større fokus er satt for å redusere globalt klimautslipp. Det har lenge vært kjent at lystgass er en sentral klimagass som er en drivhusgass, i tillegg til å nedbryte ozonlaget. Lystgass har i flere tiår vært hyppig brukt i helsevesenet. Samtidig er det også anerkjent at global oppvarming er en av de største truslene mot global helse. Helsevesenet er spesielt forpliktet til å gjøre en innsats for å redusere forbruket av klimagass og effekten av det på globalt klima. I 2020 ble klimaregnskapet til helseregionene presentert, der det kom frem at det fremdeles brukes mye lystgass i Norge. Det er derfor av stor interesse å undersøke hva det brukes til i Norge, samt å se på muligheter for andre metoder som erstatning til lystgass. <p>Materiale og metode: Det er gjort en narrativ litteraturstudie av tilgjengelig data om bærekraftig anestesi, i tillegg til presentasjon av klimaregnskapet, i tillegg til egen innsamlet tilleggsinformasjon om fra helseregionene i Norge. Det ble brukt en kombinasjon av databaser, Google Scholar, tips fra veileder, og referanser fra aktuelle artikler. Ingen eksklusjonskriterier ble brukt, da datamengden var lite. <p>Resultat: Bruken av lystgass har de siste årene vært stabile. I 2021 ble det brukt over 38 000 kg lystgass, som tilsvarer over 11 000 tonn CO2. Det er en 3,6% økning fra 2020, og 10,6% nedgang fra 2019. Fra helseregionene svarte alle, bortsett fra Helse Sør-Øst. Mesteparten av lystgasset brukes til fødsel, i tillegg til småkirurgi. Litteratursøket ga 27 artikler. Alternative metoder kunne være blant annet å minimere bruk av lystgass, bruke generell intravenøs anestesi/lokal- og regional anestesi, low-flow og automatisk kontroll, samt nedbrytning, resirkulering og gjenbruk. Sevofluran er en lovende erstatter for lystgass i forbindelse med fødsel. <p>Konklusjon: Store deler av lystgasset i Norge brukes på fødestuene, og tiltak må dermed målrettes mot fødende ved å vurdere annen smertelindrende behandling. Lystgass sin rolle som standardvalg må revurderes og den enkelte pasientens behandling må sees i lys av at helsevesenet også har et ansvar for den globale helsen.