I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilke holdninger ungdom i Kvæfjord har til dialekt nå, og hvordan de ser for seg at dialekten vil være i fremtiden. Jeg har gjennom den metodiske analysen kommet frem til å se nærmere på tre kategorier; holdninger, identitet og fremtid. Datamaterialet er baser på totalt fire kvalitative intervju, to jenter og to gutter. Alle er i alderen 18-19 år. ...

I denne avhandlingen undersøker jeg talemålet til voksne svensker som har flyttet til og bodd lenge i Nord-Norge. Studien bygger videre på Nordenstams (1979) lingvistiske undersøkelse Svenskan i Norge – Språklig variation hos svenska invandrare i Bergen, men inviterer også til å se fenomenet svorsk i en bidialektal kontekst med utgangspunkt i talemålsutvikling i henhold til Auer (1999). I undersøkelsen ...

Denne kvalitative studien tar for seg elevers erfaringer i møte med samisk innhold i norskfaget. Hensikten med studien er å undersøke, kartlegge og få kunnskap om hvilke opplevelser og tanker elever i dag har med samisk tematikk i opplæringa i norsk. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke opplevelser, tanker og erfaringer har elever med opplæringa om samisk tematikk i norskundervisninga? For ...

I denne studien undersøkjer eg om auka nynorskeksponering kan verke inn på elevhaldningar til nynorsk, sidemålet deira. Studien min byggjer vidare på ein intervensjonsstudie med inspirasjon frå språkdusjmetodikken. I undersøkinga mi deltar seks klassar, som har hatt ulik grad av nynorskeksponering. Eg nytter spørjeundersøking og gruppeintervju for å undersøkje om intervensjonane har verka inn på ...

Denne masteroppgaven undersøker hvordan talegjenkjenningsverktøyet Word «Dikter» transkriberer nordnorsk talemål til standardspråklig norsk ortografi. Videre undersøker den hvorvidt informanter tilpasser sitt talemål til dikteringsverktøyet. Studien tar i bruk kvalitativ metode, med utgangspunkt i en hypotese om at talemålsverktøy er for lite tilpasset mangfoldet av norske talemål, med vekt på ...

We argue that plebiscitary theories of secession have more permissive implications than has thus far been recognized, by proponents and critics alike. The plebiscitary theory aims to devise a principle for the moral right to secede. This principle implies, we claim, that the view under many circumstances is unable to distinguish between secession of collectives and individuals. Thus, not only large ...

I et tankevekkende intervju i Adresseavisen på lørdag tar dirigenten og bratsjisten Torodd Wigum til orde for bedre mediedekning av klassisk musikk. Det er gode grunner til å støtte Wigums initiativ. Men Wigum sier ikke mye om hva slags musikkjournalistikk han vil ha. La oss ta debatten!

Mange unge voksne reiser til utviklingsland for å delta på prosjekter som skal hjelpe lokale samfunn og samtidig være en lærerik opplevelse for de som velger å jobbe som internasjonale frivillige. Jeg har tatt reisen til Brasil for å gå nærmere inn på hvorfor unge voksne ønsker å delta i en frivillighetskultur og hvordan det fungerer. Og til slutt sett på hvordan frivillig arbeid og bistandsorganisasjoner ...

Då filosofen Bertrand Russel vart beden om å gje råd til kommande generasjonar, sa han: “Sjå eine og aleine på det som er fakta.” At dette er eit godt råd, er krigen i Ukraina eit sørgjeleg godt døme på. Kremls propaganda er full av alle slags historier. Skal vi forstå krigen, må vi ta utgangspunkt i fakta og freiste å skrelle bort lag på lag av propaganda. Det dei russiske leiarane seier, er ikkje ...

Heritage has come to be understood as a set of valued objects, landscapes and prac-tices to be preserved and maintained for the benefit of present and future generations (Harrison 2020, 20–31). In recent years, commitments to safeguard and care for heritage have proliferated, fuelled by perceptions of threat that urge caretakers to act before it is too late (Holtorf 2015; DeSilvey and Harrison 2020). ...