Kartlegging av posttraumatisk stress hos ambulansepersonell ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/30193Dato
2021-08-23Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Aandahl, Tora-Anette JohansenSammendrag
Bakgrunn og formål
Internasjonalt er det dokumentert at ambulansepersonell har økt risiko for å utvikle posttraumatisk stressyndrom (PTSD), men det er foreløpig gjort lite forskning på norsk ambulansepersonell. Formålet med oppgaven var å kartlegge forekomst og fordeling av potensielt traumatiserende hendelser (PTE), symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon og alkoholbruk hos ambulansepersonell ansatt ved Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak (UNN HF). Hypotesen var at det er økt forekomst av PTE og posttraumatisk stress, angst, depresjon og alkoholforbruk blant ambulansepersonell, sammenlignet med den norske gjennomsnittsbefolkningen.
Metode
Studien er en tverrsnittsundersøkelse der data ble samlet inn ved hjelp av et spørreskjema, som bestod av verktøyene BTQ, PTSS-10, HAD-a, HAD-d, AUDIT-C samt noen skreddersydde spørsmål. Frekvensanalyser, kjikvadrattest, Fishers eksakte test og t-test ble utført i SPSS, signifikansnivå er satt til 5% (p<0,05).
Resultater
70 % av respondentene hadde opplevd minst en PTE og 13.4 % hadde mulig PTSD. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant forskjell i gjennomsnittlig PTSS-10 skår eller HAD-d skår mellom respondentene og normalbefolkningen. Respondentene (gjennomsnitt (M)= 5.5, standardavvik (SD) = 3.5) hadde høyere gjennomsnittlig HAD-a skår enn normalbefolkningen, M = 4.4, SD = 3.5, p<0.05
Konklusjon
Utvalget hadde ikke mer symptomer på posttraumatisk stress eller depresjon enn normalbefolkningen, men hadde signifikant mer angstsymptomer. Det lyktes ikke å sammenligne PTE. Spørsmålet om eventuelle forskjeller i PTSD mellom utvalget og normalbefolkningen er derfor ubesvart. For å kunne gjøre dette kreves det at man kartlegger PTE hos ambulansepersonell og normalbefolkningen med samme eller tilnærmet like kartleggingsverktøy. Det er i tillegg behov for å kartlegge ambulansespesifikke PTE, samt gjøre longitudinelle studier der man undersøker symptomer på posttraumatisk stress, slik at man kan si noe om på hvilken måte og grad arbeid som ambulansepersonell påvirker de ansattes psykiske helse.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2021 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen:
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Relaterte innførsler
Viser innførsler relatert til tittel, forfatter og emneord.
-
Mortality reduction in poor countries: exploring the association with health system resources and economic growth
Amundrød, Eli Wik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2012-05-01)Population health (measured in terms of life expectancy and under-five mor-tality rate) has improved under the era of the Millennium Development Goals. The aim of the thesis was to examine the association between population health and health care resources in poor countries, to better understand the situation and how to improve it. I have done an ecological analysis of aggregate data. The sample ... -
Reseptpliktige legemidler og samtidig bruk av lavdose naltrekson (LDN) hos pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom. En kvasieksperimentell reseptregisterstudie
Simonsen, Pia (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-05-15)BAKGRUNN: Naltrekson er en ikke-selektiv opioidantagonist som tradisjonelt brukes til å behandle opioid- og alkoholavhengighet. Lavdose naltrekson (LDN), 3-5 mg/dag, har senere blitt brukt som «off-label» tilleggsbehandling i flere autoimmune sykdommer, inkludert kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD). FORMÅL: Formålet med denne studien er å undersøke om det er en assosiasjon mellom bruk av LDN og ... -
Befolkningens kunnskap om antibiotika – en spørreundersøkelse blant apotekkunder
Adan, Abdifatah (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-05-15)BAKGRUNN: Uhensiktsmessig og feilaktig bruk av antibiotika er en av de viktigste årsakene til fremveksten av resistente bakterier. Økt antibiotikakunnskap blant allmennheten kan bidra til å oppnå bedre behandlingsresultater og samtidig redusere resistensutvikling hos bakterier. Ett av målene fra Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 er å øke befolkningens kunnskapsnivå om riktig bruk ...