Det unaturlige i det fantastiske. Unaturlig narratologi i Astrid Lindgrens fantasy-roman Bröderna Lejonhjärta

Abstract

Det har lenge vært vanlig å tolke Bröderna Lejonhjärta (1973) av Astrid Lindgren med utgangspunkt i den doble tiltalen. I denne oppgaven undersøker jeg hvorvidt det går an å lese romanen med utgangspunkt i en tredje tolkningsinngang. Denne tolkningsinngangen bygger på en hypotese om at Gud har drømt fram Nangijala. I arbeidet med å undersøke denne hypotesen har jeg benyttet meg av unaturlig narratologi som metode. Unaturlig narratologi lar leseren undersøke logiske og fysiske unaturlige historieverdener, sinn og fortellerhandlinger. Ved hjelp av dette metodiske verktøyet har jeg i analysen min foretatt en karakteranalyse av Skorpan og Jonatan, undersøkt Nangijala som sekundærverden og Skorpans indre utvikling i løpet av romanen. Disse tre momentene leder opp til en overordnet diskusjon om hvorvidt det finnes to stemmer i jeg-fortelleren, samt hvorvidt Gud har drømt fram Nangijala. Ved hjelp av unaturlig narratologi forsøker oppgaven å svare på hva det vil si for historien dersom Gud er en drømmer.