Show simple item record

dc.contributor.advisorHolde, Gro Eirin
dc.contributor.advisorStein, Linda
dc.contributor.authorAustdal, Ingrid
dc.contributor.authorAarskog, Victoria
dc.date.accessioned2023-08-31T09:33:55Z
dc.date.available2023-08-31T09:33:55Z
dc.date.issued2023-04-28en
dc.description.abstractBakgrunn/formål: Implantatbehandling har blitt et veletablert behandlingsvalg for å erstatte en eller flere tapte tenner. Vi vet imidlertid lite om hvem som har implantater og hvilke holdninger folk har til tannerstatninger. Formålet med denne masteroppgaven var å kartlegge fordeling av dentale implantater i en nord-norsk befolkning. Videre ville vi undersøke holdninger til tap av tenner, samt nåværende og potensielle fremtidige tannerstatninger. Samtidig å finne ut av hvilke tenner det var vanligst å erstatte med implantat, og hvor viktig det var for folk å erstatte tenner i ulike deler av munnen. Metode: I 2014 deltok 1986 personer mellom 20-79 år fra Troms i undersøkelsen Tromstannen Oral Health in Northern Norway (TOHNN). Disse besvarte et spørreskjema og deltok på en klinisk munnhelseundersøkelse. Bakgrunnsvariabler, orale helsevariabler, holdninger til tannerstatninger og kliniske variabler som kunne besvare formålet for denne masteroppgaven ble brukt i de statistiske analysene. Resultater: Gjennomsnittsalder var 48,0 (SD±16) år, og 51,3% var kvinner. Det var 3,1% som hadde totalt 180 dentale implantater. Det var generelt jevn fordeling av implantater i munnhulen. Den vanligste plasseringen for implantater var i områdene for tann 46 og 35. Blant de som hadde alle tenner til stede i munnen, ble det viktigere å erstatte tenner jo lengre fremme i munnen det var. Det var flere av disse som ønsket bro (56,8%) enn implantat (43,2%) dersom de skulle miste tenner. Det var 1220 som manglet en eller flere tenner. Av disse hadde 391 tannerstatninger. De viktigste årsakene til at man ikke ønsket implantat var at erstatningen de allerede hadde fungerte fint (29,8%), eller at det var for kostbart (21,6%). Det var 41,7% som ikke hadde erstatning for tapte tenner. Hovedårsakene til at man ikke hadde erstatning var at det var for dyrt (23,8%) eller fordi det ikke var ønsket (22,7%). Konklusjon: Selv om implantat har blitt en vanlig behandling, var det kun en liten andel i utvalget som hadde dentale implantater. De fleste ønsket tradisjonelle tannerstatninger som bro fremfor implantat. Implantat var oftere et ønske blant individer med lavere utdanning og mer ruralt bosted. Kunnskap om ulike tannerstatninger er en avgjørende faktor for valg av behandling. Det er behov for fremtidige studier om befolkningens generelle kunnskap om tannerstatninger.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/30579
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDODO-3901
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk odontologiske fag: 830en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical dentistry disciplines: 830en_US
dc.titleDentale implantater og holdninger til tannerstatninger. En tverrsnittstudie i en nord-norsk befolkning: TOHNN-studienen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)